Nova er en stjerne som i løpet av kort tid (ofte bare noen timer) uventet vokser enormt i lysstyrke og siden avtar igjen. På grunn av den økte lysstyrken, kan det se ut som en midlertidig ny stjerne på nattehimmelen, derav navnet «nova».
En nova er en variabel stjerne av typen eruptiv variabel.
En rekke novaer er påvist å oppstå i dobbeltstjernesystemer hvor de to stjernene er svært nærme hverandre. Man tror at novautbrudd skyldes den sterke vekselvirkningen mellom to stjerner, en rød kjempe og en hvit dverg, som kommer så tett sammen at materie flyter over fra kjempen til den hvite dvergen. Dersom den hvite dvergen mottar nok materie kan den «tennes» og gjennomgå et utbrudd. Under utbruddet blir stjernens ytre lag kastet av som et skall som utvider seg med en hastighet på omkring 1000 kilometer per sekund. Massen av skallet er svært liten; bare omkring 1/10 000 av stjernens.
Ved maksimum har novaen en absolutt lysstyrke på 50 000–100 000 ganger Solas lysstyrke.
I Melkeveien opptrer det sannsynligvis rundt 25 novaer per år, men bare noen få av disse blir observert. Til sammen har man observert 200 i Melkeveien og omtrent like mange i andre galakser.
Flere novaer har i vårt århundre vært lett synlige med det blotte øye. Blant de mest lyssterke er Nova Persei 1901 som ble like klar som stjernen Capella; Nova Aquilae 1918 som nådde størrelsesklasse –1,4 og ble nesten like klar som stjernen Sirius; Nova Puppis 1942 som konkurrerte med stjernen Procyon i lysstyrke, og Nova Cygni 1975 som nådde størrelsesklasse 1,8.
Novaer får navn etter stjernebildet de observeres i og året de blir observert.
To novaer er oppdaget av norske astronomer: Nova Geminorum 1912 av Sigurd Einbu og Nova Herculis 1960 av Olaf Hassel.
Rekurrente novaer skiller seg fra de typiske novaer ved at utbruddene er svakere, og at man for de flestes vedkommende har observert flere utbrudd. Sju stykker er kjent.
Dvergnovaer er navn på variable stjerner med utbrudd på noen størrelsesklasser som gjentar seg med intervall på noen titalls eller hundre døgn. De kalles også U Geminorum eller SS Cygni-variable etter prototypene.
Novalignende variable stjerner er en meget heterogen klasse objekter som minner om novaer med hensyn til karakter av lysvariasjoner og spektralegenskaper.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.