Faktaboks

Thomas Kingo
Thomas Hansen Kingo
Født
15. desember 1634, Slangerup
Død
14. oktober 1703, Odense
Thomas Kingo
Thomas Kingo
Av .

Thomas Kingo var en dansk biskop og salmedikter. Kingos salmer er preget av barokk-diktningens kraftige billedbruk og av den lutherske kristne læren. De har hatt stor betydning i Norge, og det finnes tallrike folketoner til hans salmer.

Liv

Thomas Kingo ble født i Slangerup på Sjælland. Faren var en skotsk vever, mens moren var dansk. Han avla teologisk embedseksamen i 1658 og virket først som huslærer på Frederiksborg slott og i Vedbygaard, deretter som kapellan i Kirke-Helsinge før han ble sogneprest i Slangerup i 1668. Året etter tok han magistergraden. Deretter ble han utnevnt til biskop i Odense i 1677. Han ble adlet i 1679 og fikk doktorgraden i 1682. I 1682 fikk han sete i kommisjonen som utarbeidet Kirkeritualet av 1685. I 1690 fikk han rang av justisråd. Hans lysende karriere skyldtes både hans sjeldent gode evner og at han var en regjeringstro embedsmann som visste å smigre de skiftende monarker og de andre kongelige med elegante hyllingsdikt.

Kingo var gift tre ganger, først med den norskfødte Sille Balkenborg, som var enke etter soknepresten i Kirke-Helsinge. Hun døde allerede etter ett års ekteskap med Kingo. Han giftet seg andre gang med den 16 år eldre enken Johanne Lauritsdatter Lund, tredje gang med den 30 år yngre Birgitte Balslev. Kingo ble stefar til flere barn, men forble selv barnløs. Han døde i Odense, 68 år gammel.

Kingos dikt og salmer

Kingo skrev en rekke verdslige dikt, særlig kjent er hyrdearien Chrysillis, som han skrev til sin første kone, men det er først og fremst salmediktningen som har gjort hans navn kjent.

I 1674 utkom Kingos Aandelige Siunge-koor, første part, med morgen- og aftensanger til hver av ukens syv dager samt gjendiktninger av de syv botssalmene i Det gamle testamente. Samlingen er bygd opp på 7-tallet som ordnende prinsipp. Kjente salmer herfra er morgensalmene «Rinn nå opp i Jesu navn» og «Nå rinner solen opp». Sjungekorets annen part utkom i 1681, og av denne samlingens 20 salmer kan nevnes de berømte salmene «Far, verden, far vel» og «Sorgen og gleden». Disse salmene var ikke ment for bruk i den offentlige gudstjenesten, men for husandakten. Melodihenvisningene er ofte til tidens populære, verdslige viser. Dette forsvarer han i fortalen til første part. I fortalen til andre part skriver han om betydningen av å kunne synge på sitt eget tungemål. Han interesserte seg ikke for å oversette tyske salmer.

I 1683 fikk Kingo en kongelig befaling om å utarbeide en ny salmebok. Han ordnet salmene etter deres plass i liturgien og på de enkelte søndager i kirkeåret. Han fikk imidlertid ikke fullført oppdraget. Første halvdel, Vinterparten, utkom i 1689, trykt opp på Kingos regning i hans eget trykkeri. Den ble straks autorisert, men fire uker senere trakk kongen sin autorisasjon tilbake. Årsaken til dette er aldri blitt helt klarlagt. For Kingo var det et hardt slag og en økonomisk katastrofe. En kommisjon av københavnske professorer og geistlige fullførte arbeidet, og Kingo ble forlegger av den kirkesalmeboken som utkom i 1699, Den Forordnede Nye Kirke-Psalme-Bog. I ettertid er den kjent som Kingos salmebok. Med den ble det oppnådd bortimot total enhet i dansk-norsk salmesang for de neste rundt 80 år.

Vinterparten inneholdt 136 salmer av Kingo (kun tre av disse hentet han fra sjungekorets andre part). Selv om kun 86 Kingo-salmer (55 fra Vinterparten) ble med i den offisielle salmeboken, er den likevel sterkt preget av hans diktning. Hovedtyngden består av salmer over de enkelte søndagers epistler og evangelier foruten den store pasjonssyklusen. Det mye sungne verset «Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte» skriver seg fra denne. Det er særlig påsken som har inspirert Kingo til storartet diktning. Han lever seg inn i begivenhetene som om han var et samtidig øyenvitne. Et dikterisk høydepunkt er påskesalmen «Som den gylne sol frembryter».

Av de 269 salmene i Thomissøns salmebok (1569) er 122 videreført til Kingos salmebok. Over halvparten var altså i årenes løp gått ut av bruk. Kingo endret ikke innholdet, men reviderte de gamle tekstene slik at de ble metrisk regelmessige.

Kingos salmebok var den eneste autoriserte salmeboken i Danmark og Norge inntil 1778, da Guldbergs salmebok ble tillatt brukt. I 1799 kom Evangelisk-kristelig salmebok, som i stor grad fortrengte Kingo i Danmark. Kingo forble likevel i allmenn bruk i Norge helt til Landstads salmebok (1869) ble innført. Den er fortsatt i bruk i noen frimenigheter i Kristiansand og Egersund, og nye utgaver kom ut på 1900-tallet både i Norge og Danmark.

Viktige motiver i Kingos salmer er tanken om hvor forgjengelig menneskelig ære og rikdom er. Videre står den lutherske kallstanke står sentralt. Hvert menneske tjener Gud på sin anviste plass i samfunnet. Respekt og bønn for den eneveldige kongen er livsviktig, ettersom han er nasjonens landsfader og innsatt av Gud selv. Samfunnets velferd avhenger av at Gud vil velsigne kongen.

I tillegg til den samlede utgaven av Kingos verker (1939–1974) er det utgitt et utvalg av Hans Heiberg (1974).

Kingos Graduale

Kingo fikk privilegium på å utgi en egen melodiutgave av salmeboka med tittelen Gradual/ En Ny Almindelig Kirke-Salmebog/ under behørige Noder og Melodier (Odense 1699). Det er en bok i folioformat (20 x 31 cm) med 123 melodier og fullstendige tekster til alle salmene i salmeboka. Det er uvisst om Kingo benyttet seg av musikalsk assistanse i arbeidet med å redigere melodiene. Melodiformene har barokke trekk, men mangler generalbassbesifring, noe som ville ha fordyret boken betraktelig. I hvilken grad melodiformene avspeiler tidens praksis, er dog usikkert. Notasjonen er modernisert sammenlignet med Thomissøn.

Kingo i norske salmebøker

I den første utgaven av Landstads norske salmebok var det 100 salmer av Kingo, i den reviderte 64, mens det i Norsk salmebok fra 1985 bare var 24. Her har en særlig skåret ned på de parafraserende evangeliesalmene. I Norsk salmebok 2013 er det kun 16 av Kingos salmer igjen. I noen frikirkelige salmebøker er han bedre representert, for eksempel er det 42 Kingo-salmer i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunns (DELK) salmebok (1995).

Kingo i folkesangen

I dansk, norsk, færøysk og islandsk folkesang ble melodiene i Kingos Graduale gradvis omfomet. I Norge var det først og fremst Ludvig Mathias Lindeman som opptegnet de religiøse folketonene knyttet til tekstene i Kingos salmebok. Valdres var i så måte et særlig rikt område. O.M. Sandvik har i sin utgivelse Norske religiøse folketoner samlet rundt 215 ulike toner til disse tekstene. Mange av dem er rikt ornamentert og lar seg ikke dele inn i et fast taktmønster.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Elseth, Egil: Thomas Kingo : veversønnen som ble salmedikter, 1985, isbn 82-543-0278-2
  • Jansen, F.J. Billeskov: Dansk biografisk lexikon, Gyldendalske Boghandels Forlag, København, 2. utg., 1932–1944, bd. XII s. 449–458.
  • Nielsen, Erik A.: Thomas Kingo: Barok, enevælde, kristendom. Gyldendal, København 2009.
  • Sandvik, O.M.: Norske religiøse folketoner, bind I. Universitetsforlaget, Oslo 1960.
  • Simonsen, Johannes: Thomas Kingo : hofpoet og salme-digter, 1970, isbn 87-7446-001-3

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg