Psalmodi, den gregorianske form for fremføring av bibelske salmer og beslektede bibeltekster (cantica). Det musikalske grunnlag utgjøres av ni melodiformler, de såkalte salmetoner (toni psalmorum), én for hver av kirketoneartene pluss tonus peregrinus. En salmetone har en form som svarer til den hebraiske poesis todelte grunnform, parallellismus membrorum (leddenes parallellitet).

En salmetone består av en innledende oppstigning (initium) frem til resitasjonstonen (tenor eller tuba), som fastholdes inntil en bøyning markerer avslutningen av første halvvers (mediatio). Annet halvvers fortsetter på resitasjonstonen frem til sluttvendingen (punctum eller finalis). Siden resitasjonstonen kan gjentas et ubestemt antall ganger, kan salmetonene tilpasses et vekslende antall stavelser. Enkelte toner i mediatio og finalis kan også gjentas. Hvis første halvdel av verset er ekstra langt, kan det deles i to verselinjer. Man anvender da en nedadgående bevegelse ved slutten av første linje (flexa), slik at melodien får et tredelt forløp. Det samme gjelder når verset unntaksvis består av tre verselinjer. På slutten av salmen tilføyes normalt et Gloria PatriFør og etter selve salmeresitasjonen synges et bibelvers på en selvstendig melodi (antifon)

Salmetonene kan være svært enkle eller mer elaborerte. Det skjelnes mellom enkel psalmodi (bibelske salmer i tidebønnene), høytidelig psalmodi (tidebønnenes cantica) og introitus-psalmodi (i messen). 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.