Blåseinstrumenter. 1) Fløyteinstrumenter. – 2) Treblåseinstrumenter med enkelt rørblad. – 3) Treblåseinstrumenter med dobbelt rørblad. – 4) Trompet- eller messinginstrumenter.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Blåseinstrumenter, instrumentgruppe hvor tonene skapes av en svingende luftsøyle som settes i bevegelse av utøveren ved innblåsing. Endringer av resonatoren (ved bruk av fingerhull, klaffer, ventiler o.l.) regulerer tonehøyden, mens innblåsemekanismen (leppe, kanttone, rørblad), resonatorform og spilleteknikk bestemmer klangegenskaper.

I europeisk orkestertradisjon deles blåseinstrumentene gjerne inn i messingblåse- og treblåseinstrumenter.

Messingblåseinstrumentene omfatter hovedsaklig trompet, horn, trombone og tuba, men inkluderer også flere varianter av disse. Tonen i instrumentene dannes ved at luften blåses inn i det kopp- eller kjegleformede munnstykket og mellom utøverens stramme og summende lepper, der tonehøyden bestemmes primært av lengden på den svingende luftsøylen. Klokken på instrumentene er veldig presist utformet slik at tonesvingningen får bygge seg opp, og samtidig tillater at tilstrekkelig lyd får slippe ut av instrumentet i en passende intensitet for å skape musikk.

Treblåseinstrumentene, som ikke lenger lages bare av tre, men også av metall, omfatter fløyter og rørbladinstrumenter. I fløyteinstrumenter dannes lydsvingningene ved at en jevn luftstrøm brytes mot en skarp kant; tonehøyden bestemmes av lengden av den svingende luftsøylen (vanlige fløyter) eller volumet av luftmassen (karfløyter, okarina). I rørbladinstrumentene dannes lyden ved at luftstrømmen presses gjennom spalten mot et enkelt (klarinett, saksofon) eller dobbelt rørblad (obo, fagott). I orgel brukes labialstemmer (fløyter) og tungestemmer (med enkelt rørblad), mens sekkepipe har rørblad tilknyttet en luftsekk. I fritungeinstrumenter, som trekkspill, munnspill og harmonium, frembringes lyden av frittsvingende metalltunger som settes i svingninger av en luftstrøm.

I vitenskapelig instrumentsystematikk inngår blåseinstrumentene i klassen av aerofoner (luftinstrument), som i tillegg omfatter frie aerofoner (sirene, hurre o.l.), der den primært svingende luftmassen ikke er klart avgrenset til en rør- eller karformet resonator.

  • Myers, A. (1997). How brass instruments work. I T. Herbert & J. Wallace (Red.), The Cambridge companion to brass instruments (s. 19-23). New York: Cambridge University Press.
  • Wind instruments (2013). I J. Bourne (Red.),The Oxford Dictionary of Music. Hentet fra http://www.oxfordreference.com.pva.uib.no/view/10.1093/acref/9780199578108.001.0001/acref-9780199578108-e-9826?rskey=pdvwCl&result=1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.