fundamentalisme - i kristendommen

Fundamentalisme betegner bokstavtro religiøsitet som kan være knyttet til et politisk eller ideologisk program. Opprinnelig ble betegnelsen brukt av kristne grupper i USA som var opptatt av å holde fast ved det fundamentale i kristendommen. Vesentlig er understrekningen av Bibelen som inspirert av Gud og dermed ufeilbarlig grunnlag for kristen tro.

I kristendommen går fundamentalistiske tendenser på tvers av de store retningene (konfesjonene). I protestantismen er fundamentalismens hovedkjennetegn avvisningen av alle former for bibelkritikk. I katolisismen er det fremste kjennetegnet avvisningen av 2. Vatikankonsils beslutninger. Protestantiske fundamentalister omtales ofte som evangelikale, mens katolske fundamentalister av og til omtales som katolikale.

Felles kjennetegn på tvers av konfesjonene er ellers oftest avvisning av økumenisk (felleskirkelig) samarbeid mellom konfesjoner og religioner, avvisning av kritisk teologisk vitenskap og avvisning av toleranseidealer og liberalistiske idealer. Ofte kobles slike holdninger sammen med karismatiske tendenser, tro på engler og demoner og tro på Kristi snarlige gjenkomst.

I USA har fundamentalistisk kristendom de siste årene spilt en viktig rolle både i kirkeliv og i politikk. Siden 1920-årene har både presbyterianske, metodistiske og baptistiske kirker ofte vært splittet i fundamentalister på den ene siden og modernister på den andre. En viktig sak for amerikanske fundamentalister i 1920-årene var kampen for å stoppe undervisning i utviklingslæren i offentlige skoler. De senere årene har fundamentalistiske grupper gjort seg gjeldende i amerikansk politikk som ideologiske støttespillere for det republikanske partiet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg