Jean Calvin. Portrett fra 1500-tallet (maleri) av ukjent opphavsmann . CC BY 2.0

Jean Calvin, fransk teolog og reformator, som sammen med Hulrych Zwingli regnes som grunnlegger av den reformerte kirke, en av de tre store kirkene om vokste fram som følge av reformasjonen i 1500-tallets Europa (se også kalvinisme). Fra slutten av 1500-tallet ble betegnelsen reformert gradvis forbehold kalvinistene, som etterhvert kom til å utgjøre den reformerte kirke. Calvin virket og bodde mange år i Genève i Sveits, og var påvirket av den lutherske reformasjonen i Tyskland. Han regnes som en av de tre store kirkereformatorene sammen med Luther og Zwingli. Kalvinismen spredte seg til Frankrike, Skottland, Nederland, England og gjennom utvandring også til Amerika, Afrika og Australia.

Calvin ble født i Noyon. Han forlot fødebyen i 1523 og drev litterære og juridiske studier i Paris, Orléans og Bourges 1524–33. I disse årene ble han sterkt påvirket av humanismen. Han ble kjent med Luthers tanker i det humanistiske miljøet, men gikk først over til reformasjonen i 1534 «ved en plutselig omvendelse» som han selv sier. Senere dette året måtte han flykte fra Frankrike på grunn av forfølgelser og oppholdt seg en tid i Basel. Der skrev han sitt dogmatiske hovedverk, Institutio religionis christianae (Undervisning i den kristne religion) i 1536. Verket ble senere omarbeidet og utvidet.

På dette tidspunktet var reformasjonen nettopp blitt innført i Genève. På en gjennomreise i 1536 ble Calvin overtalt til å slå seg ned i byen av dens reformator Guillaume Farel. Her forfattet han en katekisme og en trosbekjennelse som alle byens innbyggere ble tvunget til å anta. Han håndhevet streng kirketukt, noe som vakte stor motstand, og han ble forvist fra byen i 1538. Etter et kortere opphold i Basel ble han prest for den franske flyktningemenighet i Strasbourg. Han ble kalt tilbake til Genève i 1541. Nå gjennomførte han sine planer, som gikk ut på at Guds ord skulle følges som lov for alle menneskelige forhold.

Etter forhandlinger med byrådet i Genève ble en kirkeordning vedtatt i 1541. Det ble opprettet et konsistorium (le consistoire), et råd av prester og legfolk som skulle våke over kirketukten og hver enkelts liv. I 1542 utgav Calvin en ny gudstjenesteordning for Genève. Hovedpunktet i gudstjenesten var prekenen, og ved siden av den bønner, en felles syndsbekjennelse og gammeltestamentlige salmer i metrisk oversettelse. Oppmerksomheten skulle ikke avledes ved ytre seremonier. Bare fire ganger om året holdt man nattverd. Overtredelser av de kirkelige ordningene medførte straff, og henrettelser fant sted.

Den moralske strenghet som er karakteristisk for kalvinismen, er en følge av dens grunnsyn; læren om Guds majestet, om Bibelen som Guds lov og om at forutbestemmelsen er det sentrale. Ved en evig beslutning har Gud forutbestemt noen til evig frelse, andre til evig fortapelse. Den troende får vissheten om salighet bare ved å leve i Guds tjeneste.

Calvins teologi fikk innflytelse over hele Europa. De fleste av de reformerte kirkeordninger er laget av Calvins elever og er preget av hans lære. Hans skrifter, som omfatter dogmatiske og eksegetiske (fortolkninger av bibelen) arbeider, over 2000 prekener og en stor brevsamling, foreligger i Corpus reformatorum (bd. 29–87, 1863–1900).

  • Cottret, Bernard: Calvin : a biography, 2000, isbn 0-567-08757-3, Finn boken
  • McGrath, Alister E.: A life of John Calvin : a study in the shaping of Western culture, 1990, isbn 0-631-16398-0, Finn boken
  • McNeill, John T.: The history and character of Calvinism, 1954, Finn boken
  • Parker, T.H.L.: Calvin : an introduction to his thought, 1995, isbn 0-225-66543-3, Finn boken
  • The Cambridge companion to John Calvin, 2004 (Cambridge companions to religion), isbn 978-05-21-01672-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.