messe

Messe er en kristen gudstjeneste med nattverd.

Faktaboks

Etymologi
latin missa, fra messens utsendelsesord, Ite! missa est, med noe usikker betydning

Betegnelsen messe er fra tidlig middelalder og ble brukt om nattverdsgudstjenesten i kirken i Vest-Europa. I norsk språkbruk brukes messe om Den norske kirkes nattverdgudstjeneste. Å messe brukes også som et verb som betyr at deler av messen synges av presten.

I tidlig kristendom

I tidlig kristendom delte man messen i to hoveddeler, missa catechumenorum (katekumenenes messe) og missa fidelium (de troendes messe). Katekumenene var udøpte som gikk i opplæring for å bli døpt. Under den første delen av messen, som besto av innledning, tekstlesning, preken og forbønn, kunne også de udøpte være til stede. Under den andre delen, som bestod av nattverden, hadde bare de døpte adgang.

Messeledd

Pave Gregor den store fastla formen for den klassiske messen på slutten av 500-tallet. Denne formen består av ledd som er like fra gang til gang, og ledd som skifter innhold fra gang til gang, avhengig av kirkeåret. De like leddene kalles ordinarium missae, og de skiftende leddene proprium missae.

Ordinarium missa

Proprium missae

  • inngangssangen
  • sangen mellom skriftlesningene
  • sangene før og etter nattverden
  • bønner, særlig kollektbønnen

Språk

Den katolske messen var tidligere i hovedsak på latin. Fra slutten av 1960-tallet ble morsmålet tatt i bruk i den enkelte kirkes messefeiring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg