kirkeåret

Kirkeår. Kirkeårets liturgiske farger.

Av /Store norske leksikon ※.

I kristendommen er kirkeåret den ordnede rekken av årets søndager og helligdager med sine bestemte tekster til gudstjenestelig bruk.

Kirkeåret er delt inn i dager og perioder som følger Det nye testamentes kronologi for Jesu liv og virksomheten. Periodene er juletiden, påsketiden, pinse og treenighetstiden.

Juletiden

Første søndag i kirkeåret er første søndag i advent. Advent ('ankomst') er tiden for forberedelse til å ta imot Jesus. Julen er tiden for å feire Jesu fødsel. Etter jul kommer åpenbaringstiden, da hovedtemaet er hvem Jesus er, og hva han betyr for menneskene. Fastetiden er en forberedelsestid der kirken minnes Jesu vandring opp mot Jerusalem der påskens drama utspilte seg. Midt i fastetiden kommer Maria budskapsdag som feires til minne om at Gud valgte ut Maria som mor til Jesus (se Mariadager).

Påsketiden

Påsken er den eldste kristne høytiden. Palmesøndag markerer Jesu inntog i Jerusalem, Skjærtorsdag feires Jesu siste måltid med sine disipler, Langfredag minnes Jesu korsfestelse og død på Golgata, første påskedag er kirkens store festdag, da man feirer at Jesus stod opp fra graven. Sjette torsdagen etter første påskedag inntreffer Kristi himmelfartsdag, Jesu jordiske avskjed med disiplene.

Pinse

Pinsen kalles kirkens fødselsdag, den markerer Den hellige ånds komme til Jorden og etableringen av den første Jesus-troende menighet.

Treenighetstiden

Kirkeårets lengste periode er treenighetstiden fra pinsen til advent. Noen søndager i treenighetstiden har egne navn, for eksempel bots- og bønnedag og allehelgensdag mot slutten av oktober.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg