sakrament

Sakrament, i oldkirken betegnelse på handlinger, riter og gjenstander som ble brukt i gudstjenesten. Fra høymiddelalderen ble sakrament bare brukt om rituelle handlinger som formidler guddommelig nåde gjennom et ytre middel. Dåp og nattverd ble alltid betraktet som de mest betydningsfulle og grunnleggende sakramenter.

Den romersk-katolske og den ortodokse kirke har sju sakramenter: dåp, ferming (i den ortodokse kirke: krismering), nattverd, bot, sykesalving, ordinasjon og ekteskap. De evangeliske kirkesamfunn hevder at bare dåp og nattverd kan betegnes som sakramenter; bare disse har et tydelig ytre middel: vann i dåpen, brød og vin i nattverden og samtidig en tydelig innsettelse fra Jesus selv.

Den romersk-katolske, ortodokse, anglikanske og lutherske kirke lærer at sakramentene alltid har en objektiv virkning, forutsatt at ikke menneskene ved vantro og ubotferdighet hindrer virkningen. Den reformerte kirke lærer at sakramenter er tegn og bekjennelseshandlinger, der menneskene avlegger vitnesbyrd om sin tro.

I analogi med det kristne begrepet kan sakrament også anvendes om lignende fenomener i andre religioner; i hinduismen er for eksempel mat som er brakt til tempelet som offergave og velsignet av guddommen, et sakrament når den spises av den troende.