av Lise Åserud/NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse
Sakrament, hellig handling, nådemiddel. I oldkirken betegnet sakrament alle handlinger, riter og gjenstander som ble brukt i gudstjenesten. Fra høymiddelalderen ble sakrament bare brukt om rituelle handlinger som formidler guddommelig nåde gjennom et ytre middel.
Dåp og nattverd har alltid blitt betraktet som de mest betydningsfulle og grunnleggende sakramentene.
Den katolske og den ortodokse kirke har sju sakramenter:
De evangeliske og protestantiske kirkesamfunnene har to sakramenter. De hevder at bare dåp og nattverd kan betegnes som sakramenter. Dette er fordi bare disse to har et tydelig ytre middel, vann i dåpen, brød og vin i nattverden, og samtidig en tydelig innsettelse fra Jesus selv.
Den katolske, ortodokse, anglikanske og lutherske kirke lærer at sakramentene alltid har en objektiv virkning, forutsatt at ikke menneskene ved vantro og ubotferdighet hindrer virkningen. Den reformerte kirke lærer at sakramenter er tegn og bekjennelseshandlinger, der menneskene avlegger vitnesbyrd om sin tro.
I analogi med det kristne begrepet kan sakrament også brukes om lignende fenomener i andre religioner. I hinduismen er for eksempel mat som er brakt til tempelet som offergave og velsignet av guddommen, et sakrament når den spises av den troende.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.