Bernhard Severin Ingemann, dansk dikter, prestesønn fra Falster. Han oppnådde stor popularitet med sine tidligste bøker; Digte (1811), den lyriske fortellingen Varners poetiske vandringer (1813), tragedien Blanca (1815), eventyrspillet Reinald underbarnet (1816) og fortellingen De underjordiske (1817), som alle er preget av tysk romantikk og følsomhetstidens idealer. 1822 ble han lektor ved Sorø akademi, og ble der interessert i Danmarks middelalderhistorie. På bakgrunn av Grundtvigs Saxo-oversettelse og Walter Scotts romaner skapte han sine historiske romaner, som har vært meget lest både i Danmark og Norge.

Rekken innledes og avsluttes med episke dikt: Valdemar den store og hans mænd (1824) og Dronning Margrethe (1836) og omfatter romanene Valdemar Sejr (1826), Erik Menveds barndom (1828), Kong Erik og de fredløse (1833) og Prins Otto af Danmark (1835). En romansesyklus Holger Danske (1837) inneholder bl.a. diktet I alle de riger og lande, og av hans Morgen- og aftensange fra 1839 er mange dikt meget sunget, som I østen stiger solen op, Fred hviler over land og by og Lyksalig, lyksalig hver sjæl som har fred. Hans Samlede skrifter kom ut i ca. 40 bind 1843–65.

Ingemann var også en betydelig salmedikter, hans mest kjente salme er Deilig er jorden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.