sekvens - lovsang

Sekvens er en type kirkelige lovsanger til bruk i messen. Sekvensen har sin opprinnelse i de lange melismene (kalt jubilus eller jubilatio) på sluttvokalen i Alleluia. Rundt år 900 begynte man å legge tekst på slike «tonefølger» (sequentiae), under betegnelsen «prosa ad sequentiam». Etter hvert utviklet sekvensen seg på dette grunnlag til en selvstendig litterær og musikalsk form, beslektet med hymnen. Dens liturgiske plass var i flukt med leddet Alleluia.

Faktaboks

Uttale
sekvˈens
Etymologi
av kirkelatin sequentia, ‘følge’

Av det svært omfattende sekvensmaterialet beholdt Trientkonsilet (1545–63) bare fire til offisielt liturgisk bruk, nemlig Victimae paschali laudes (påsken), Veni Sancte Spiritus (pinsen), Lauda Sion (Kristi legemsfest) og Dies irae (alle sjelers dag og Requiem-messen). I 1727 ble i tillegg Stabat mater tatt opp i liturgien.

Missale Nidrosiense (1519) rommer 42 sekvenser som har vært i bruk i norsk gudstjenesteliv, derav to som har spesiell tilknytning til Olavs-feiringen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg