Katekismesangene, også kjent som Petter Dass' Katekismesanger, er en andaktsbok skrevet mot slutten av 1600-tallet av Petter Dass, trykt første gang i 1715, åtte år etter forfatterens død.

Boken inneholder 48 sanger, pluss forord, dedikasjonsdikt og æresvers. Katekismesangene nøt en enestående popularitet utover på 1700-tallet, både i Danmark og Norge. I det 21. århundre synges særlig «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», den andre av i alt ni sanger til Fadervår («Helligt vorde dit Navn»).

Originaltittelen til Petter Dass Katekismesanger er D. Mort: Luthers Lille Catechismus, Forfatted I beqvemme Sange, under føyelige Melodier.

Katekismen utgjorde i flere hundreår den lutherske kristendomskunnskapens kjerne. Enhver troende forutsattes å kunne fremsi alle katekismens fem deler: de ti bud, de tre troens artikler, Fadervår og tekststedene til de to sakramentene: dåp og nattverd. I tillegg kom gjerne hustavlen, et sett normer som redegjør for stendenes plikter mot hverandre, fundert i Paulus’ brev. Katekismen pliktet enhver å lære utenat og forstå. Til forståelsen utarbeidet Luther en egen forklaring.

Dass’ omfangsrike sanger inneholder dikterprestens egen poetiske kommentar til de fem delene av katekismen, pluss hustavlen. Han utlegger tekstene teologisk og gir  om hva de i praksis betyr for den enkelte troende. Dels henvender han seg som ydmyk troende til Gud i himmelen, dels som forkynner og refser til sine medmennesker på jorden. Som brukere tenker han seg ifølge forordet både unge og gamle. På 1600-tallet hadde myndighetene gjort katekismeundervisningen til en hovedsatsning. Professor Hans Steenbuch, som godkjente utgivelsen for trykken, skriver i sin sensurpåtegning at sangene egner seg til «Huus-brug og privat Andagt». Katekismesangene kan dermed ikke uten videre sies å være beregnet på gudstjenesten.

Mye tyder på at Dass kan ha skrevet noen av sangene allerede på 1680-tallet. Nidaros-biskopens sensurpåtegning er datert april 1698. Verket må med andre ord ha foreligget da. Dette harmonerer med dateringen av det eldste bevarte håndskriftet.

I dedikasjonsdiktet til sin fetter Peder Jespersen, kongens skriftefar i København, ber Dass om at boken «må trykkes». Likevel ble trykkingen ingen realitet før i 1715. I årene mellom biskopens sensur (1698) og sin død (1707) reviderte Dass teksten gjennomgående. Han tilføyde én sang, omskrev flere strofer, la til og trakk fra.

Utover på 1700-tallet vant Katekismesangene en sjelden popularitet. Stadig flere boktrykkere utga boken. Bergens første boktrykker, Peter Nørvig, slo seg opp på Dass’ Katekismesanger på 1720-tallet. I 1736 kom det i København hele fire konkurrerende utgaver av boken. Mot slutten av århundret opphører så utgivelsen (1792).

Med J.S. Welhavens avhandling «Digteren fra Alstadhoug, Peder Dass» (1856) omfunksjonaliseres Katekismesangene fra andaktslitteratur til nasjonallitteratur. Dikterpresten utgis fra da av ikke lenger til oppbyggelse, men som den norske litteraturens far.

Åtte av katekismesangene er senere blitt omarbeidet til bruk i gudstjenesten og innlemmet i salmebøkene. Gustav Jensens versjon av «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» (1909), står i Norsk salmebok 2013 som nummer 1. 

TEKSTUTGAVER

Historisk-kritisk utgave (2013) ved Jon Haarberg, Det norske språk- og litteraturselskap. Fulltekst hos Bokselskap.

Faksimileutgave (1999) basert på førsteutgaven 1715, Trondheim, også NB Digital

Samlede verker (1980), utg. Kjell Heggelund og Sverre Inge Apenes, bd 2, Oslo

Jubileumsutgave (1947), utg. Harald Beyer, Bergen

Samlede Skrifter (1875), utg. A.E. Eriksen, bd 2, Kristiania

OM KATEKISMESANGENE

«Innledning» til den historisk-kritiske utgaven (2013) ved Jon Haarberg (ca 140 s.) Fulltekst hos Bokselskap.

Akslen, Laila (1997). Norsk barokk. Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk   tradisjon. Oslo

— (2008). Barokke figurar. Artiklar om tekstar av Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass. Sofiemyr

Berggrav, Eivind (1947). «Kristen-sangeren. Noen innrammede sitater fra livsverket til Petter Dass». Kirke og kultur 7, s. 385–425

Fet, Jostein (1995). Lesande bønder. Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840. Oslo

Hansen, Ivar Roger (1997). «Petter Dass og salmebøkene. En oversikt». Herr Petter 350 år.      Et festskrift fra Universitetet i Tromsø. Red. Sigmund Nesset. Tromsø, s. 190–235

Haarberg, Jon (1997). «ʻSiungis under sin egen Melodie’. Katekismesanger, filologi og   parodi». Hymnologiske Meddelelser 26, s. 159–73

— (2003). «ʻJeg fant dem der jeg minst ventet det. Petter Dass’ Catechismus-Sange i Drammen», Bøygen. Nr 1, s. 22–28

— (2006). «Petter Dass fra litteraturhistorien til bokhistorien. Katekismesangene (1715) som barnelærdom, folkelesning og nasjonallitteratur». Nordisk Tidskrift för Bok- och Bibliotekshistoria, s. 41–61

— (2011). «Earways to Heaven. Singing the Catechism in Denmark–Norway, 1569–1756», Religious Reading. Utg. Charlotte Appel og Morten Fink-Jensen, Newcastle

Haavik, Aage (2000). «Petter Dass og Norsk salmebok», Petter Dass. Prest og dikter. Dikterprest. Red. Sven Erik Forfang og Ivar Roger Hansen. Nesna, s. 49–69

Jensen, Gustav. 1909. «En Salme». Menighedsblad for Kristiania. Nr 3 (15.1.), s. 9–10

Langslet, Lars Roar (1984). «Petter Dass – vår store salmedikter». Om alle Land laa øde. Petter Dass. Vår store salmedikter. Red. Lars Roar Langslet. Oslo, s. 7–25

Midbøe, Hans (1947). Petter Dass. Oslo

Welhaven, J.S. (1992 [1856]). «Digteren fra Alstadhoug, Peder Dass». Samlede verker. Utg. Ingard Hauge. Bd 4. Oslo, s. 365–90

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.