karolingere

Karolingisk mynt fra Lothar 1.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Bildet av stamtreet til karolingerne
.

Karolingere var et frankisk dynasti med røtter i Austrasia – området mellom Maas og Rhinen. Slektens stamfar er biskop Arnulf av Metz (død 641), men den har navn etter Karl Martell (cirka 690–741).

Faktaboks

uttale:
karolˈinger

Etter den vanlige oppfatningen var karolingerne det frankiske rikets reelle herskere som hushovmestere (major domus) hos de merovingiske kongene fra slutten av 600-tallet frem til 751, da Karl Martells sønn Pipin den lille avsatte den siste merovingerkongen Childerik 3 og utropte seg selv til konge. Pipin ble etterfulgt av sønnen Karl den store, som utvidet riket med erobringer i Italia, sør for Pyreneene, og øst mot sakserne.

Da det frankiske riket ble delt i tre mellom Karl den stores sønner i 843, fortsatte karolingerne i en italiensk, en tysk og en fransk linje. Den sistnevnte mistet kongemakten i 987, den tyske linjen døde ut i 911, og den italienske i 875.

Karolingernes tid er blitt knyttet til gjenopplivingen av det romerske imperiet både når det gjelder utviklingen av maktinstitusjoner og kultur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg