Steinvikholm

Steinvikholm. Ruinene etter Olav Engelbrektssons borg i Nord-Trøndelag, bygd i årene 1525–35.

Av /KF-arkiv ※.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Steinvikholm vist i rekonstruksjon.
Steinvikholm
Av .
Steinvikholm ble gravd ut og rekonstruert i 1890-årene. Foto fra 1893.
Av /Riksantikvaren.
Fra utgravinger i 1898.
Av /Riksantikvaren.

Artikkelstart

Steinvikholm var en befestning på en holme i Åsenfjorden (Trondheimsfjorden), Stjørdal kommune, Trøndelag. Den ble anlagt av erkebiskop Olav Engelbrektsson i 1520-årene, og brutt ned etter den nordiske sjuårskrigen i 1563–1570. Ruinene er utgravd i nyere tid, og har vært i Fortidsminneforeningens eie siden 1894.

Navnet har opprinnelig visstnok vært Stein, brukt om den holmen slottet lå på. Vika innenfor heter Steinvik, brukt som gårdsnavn.

Historie

Steinvikholm var det siste norske maktsentrum før dansketiden: erkebiskopen var formann i det norske riksråd. Under grevefeiden fra 1533 til 1536 var befestningen erkebiskopens faste oppholdssted; dit førte han mange av Nidarosdomens kostbarheter, blant annet Hellig Olavs skrin.

Kristian 3 oppløste det norske riksrådet i 1536 og påbød samtidig reformasjonen. Da erkebiskopen rømte fra landet etter reformasjonen i 1537, etterlot han en garnison, som imidlertid overga borgen samme år, til danskene under Truid Ulfstand. Den var lensherrens residens mellom 1537 og 1556, brent i 1542, men ble gjenoppført. I 1564 ble den erobret av svenske styrker under Claude Collart.

Utforming

Steinvikholm består av fire fløyer, bygd i firkant omkring en borggård. I to motstilte hjørner er det runde tårn, oppført av naturstein. Planløsningen er den senmiddelalderske borgtypen, brukt i østersjølandene av tyske ordensriddere. Men Steinvikholm manglet vann og var aldri noen sterk festning. Enkelte deler hadde rik arkitektonisk utsmykning, hvorav bruddstykker er bevart.

Bevaring

Fortidsminneforeningen kjøpte Steinvikholm i 1894, og den ble gravd ut og konservert fram til 1900.

I 1993 ble det innledet en tradisjon med en friluftsopera om Olav Engelbrektsson, skrevet av Henning Sommerro og Edvard Hoem.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Johansen, Jon-Arild. «Steinvikholm slottsruin – et omstridt nasjonalmonument i Trondheimsfjorden». Fortidsminneforeningens årbok 2002
  • Ekroll, Øystein. «Det gløymde inventariet : Steinvikholm 3. juni 1537». Nord-Trøndelag historielags årbok 2001
  • Nordeide, Sæbjørg Walaker. Steinvikholm slott : på overgangen fra middelalder til nyere tid. NIKU, 2000.
  • Stangeland, Gro & Eva Valebrokk: Norges bedste værn og fæste : nasjonale festningsverk, 2001, 79-91, isbn 82-91370-35-4, Finn boken
  • Arne Berg og Egil Sinding-Larsen: Steinvikholm slott og festning, Fortidsminneforeningens årbok 1969 ss. 186–93
  • Hans-Emil Lidén: Steinvikholm, i: Terje Forseth (red.): En reise gjennom norsk byggekunst. Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år, Oslo 1994 ss. 161–66.

Kommentarer (2)

skrev Morten Olsen Haugen

Både eierne (Fortidsminneforeningen) og Riksantikvaren mener at dette heter Steinvikholm - uten fuge-s. Eventuelt Steinvikholm slott.

svarte Guro Djupvik

Takk for innspillet! Jeg fjernet fuge-s. Alt godt fra Guro i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg