Brockenhuus, dansk adelsslekt. Den første kjente stamfar, Gotschalck Brockenhuus, er nevnt 1397. Hovedgrenen, som bl.a. besatt godset Sebberkloster vest for Nibe i Nordjylland, ble senere delt i flere linjer (Brockenhuus von Løwenhielm, Brockenhuus-Schack; se nedenfor). Til en yngre gren hørte bl.a. riksmarsk Frands Brockenhuus (1518–69) til Egeskov og Bramstrup, og hans sønnedatter Rigborg Brockenhuus (1579–1641), som ble dømt til livsvarig fengsel på Egeskov fordi hun hadde seksuell omgang i Kongens gård med Fredrik Rosenkrantz. Deres sønn er stamfar til baronene Rosenkrantz på Rosendal.

På 1500- og 1600-tallet levde to linjer av slekten Brockenhuus i Norge. Den ene linjen stammer fra Henrik Brockenhuus til Søndergårde (død 1529), hvis sønn Eiler Brockenhuus ble gift med Kirsten Eriksdatter (Gyldenhorn) til Eline (Elingård). Deres sønner var Erik Brockenhuus (død 1583) til Kanestrøm, Henrik Brockenhuus (1542–88) til Elin og Peder Brockenhuus (død 1608) til Hovinsholm og Sande. Datter av Henrik Brockenhuus var Sophie Brockenhuus (1587–1656), som var gift med kansler Jens Aagesøn Bjelke til Austrått. Hun arvet sin slekts godser. Av disse gikk Hovinsholm i arv til datteren Sophie Bjelke, som var gift med generalløytnant Hans von Løvenhielm (1627–99). Deres datter Cathrine Hedevig ble gift med generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus (1649–1713) til Tjerne, Skredshol og Hovinsholm, av linjen til Sebberkloster. Han ble stamfar til slektslinjen Brockenhuus von Løwenhielm, som døde ut 1965.

C. C. Brockenhuus' fetter oberst Jørgen Otto Brockenhuus (1664–1728) ble stamfar til den ennå eksisterende slektslinjen Brockenhuus-Schack, som 1822 ble opptatt i den danske grevestand, og eier godsene Giesegård og Gram i Danmark.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.