Lån, midlertidig rådighet over økonomisk verdi.

Lån til bruk er en kontrakt der den ene part (långiveren) uten vederlag overlater en ting til en annen (låntageren) til midlertidig bruk. Er det ikke avtalt noe om varigheten av lånet, kan det utlånte når som helst kreves tilbake. Ting som er lånt, skal leveres tilbake i samme stand (bortsett fra forringelse ved vanlig bruk). Fremlån eller bortleie av de lånte ting er forbudt uten samtykke av långiveren. Går tingene tapt, må låntageren som hovedregel erstatte dem uten hensyn til om han er skyld i skaden, jfr. Christian 5s Norske Lov av 1687 5–8–1.

Lån til eie foreligger når långiveren overlater låntageren en sum penger (eller andre ting som er bestemt etter art), slik at ikke de samme ting, men samme mengde og art skal leveres tilbake. Blant lån av denne art er pengelånet langt det viktigste; lån av kaffe o.l. fra gode naboer reiser få rettslige problemer. For pengelån betales i alminnelighet vederlag (renter), men dette er likevel, utenfor handelsforhold o.l., avhengig av særskilt avtale. Låntageren er ubetinget ansvarlig for at lånet blir innfridd ved tilbakebetaling til avtalt tid, eventuelt i samsvar med avtalt avdragsplan. Ved forsinket betaling av renter eller avdrag har långiveren ofte rett til å erklære hele lånet forfalt til betaling. Pengelån er i våre dager en av de viktigste og mest alminnelige av samfunnslivets kontrakter. Se kreditt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.