Finnskatten, en skatt finnene (samene) i vikingtid og middelalder måtte avgi til stormennene i Hålogaland, senere til de norske konger. Skatten ble redet ut i pelsverk, fjær, sel- og hvalrosskinn m.m. Beskatningen kunne strekke seg langt innover Kola. Retten til å dra på finnferd, dvs. drive finnkaup og samtidig kreve inn finnskatten, var gjenstand for kongelig forlening. Ut på 1200-tallet fikk nordmennene sterk konkurranse fra Novgorod. Dobbeltbeskatningen fra russisk og nordisk side ble opprettholdt langt inn i nyere tid og varte delvis (i hvert fall i prinsippet) like til utskiftningen av fellesdistriktene (1826). Jfr. birkarler, Bjarmeland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.