Finnskatten var en skatt finnene (samene) i vikingtid og middelalder måtte avgi til stormennene i Hålogaland, og senere også til de norske kongene. Skatten ble betalt i pelsverk, fjær, skinn fra sel og hvalross eller andre former for naturalier. Beskatningen kunne strekke seg langt innover Kola.

Retten til å dra på finnferd, det vil si drive finnkaup (handle med samene) og samtidig kreve inn finnskatten, var gjenstand for kongelig forlening. Ut på 1200-tallet fikk nordmennene sterk konkurranse fra kongene i Novgorod. Dobbeltbeskatningen fra russisk og nordisk side ble opprettholdt langt inn i nyere tid og varte delvis (i hvert fall i prinsippet) like til utskiftningen av fellesdistriktene i 1826.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.