Finnskatten var en skatt finnene (samene) i vikingtid og middelalder måtte avgi til stormennene i Hålogaland, og senere også til de norske kongene. Skatten ble betalt i pelsverk, fjær, skinn fra sel og hvalross eller andre former for naturalier. Beskatningen kunne strekke seg langt innover Kola.

Retten til å dra på finnferd, det vil si drive finnkaup (handle med samene) og samtidig kreve inn finnskatten, var gjenstand for kongelig forlening. Ut på 1200-tallet fikk nordmennene sterk konkurranse fra kongene i Novgorod. Dobbeltbeskatningen fra russisk og nordisk side ble opprettholdt langt inn i nyere tid og varte delvis (i hvert fall i prinsippet) like til utskiftningen av fellesdistriktene i 1826.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.