Mosdyr av United States Geological Survey. Bildet er i det fri.

. begrenset

Mosdyr (Ectoprocta) utgjør en egen rekke i dyreriket. Dette er meget små, ofte fastsittende og kolonidannende dyr. De fleste lever i havet, men det finnes også mange arter i ferskvann. Fossile mosdyr har etterlatt tallrike arter helt tilbake til Ordovicium for 500 millioner årsiden. 

I koloniene ligger hvert dyr i et lite kammer, som er utskilt av epidermis. Selve dyret er sjelden mer enn 0,5 millimeter langt, men nærmere 1 millimeter hos noen.

Enkeltindividene ligner polyppene hos hydroider, idet de har en flimmerkledd tentakelkrans (lofofor) omkring munnen i den frie enden av kroppen. Tentaklene er kledd med flimmerhår. 

Mosdyrene har en rommelig, ofte flimmerkledd kroppshule, og analåpningen ligger utenfor tentakelkransen. På enkeltdyrene skjelner man mellom en bakkropp, som vesentlig dannes av den skjelettkledde hudmuskelsekken, og en forkropp (polypid), som dannes av tarmen med tentakelkransen, og som kan trekkes helt inn i bakkroppen. Et enkelt individ med kammer og dets innhold kalles en zooid. Skjeletthylsteret (kammeret) hos mange arter kan lukkes med et lokk. Mosdyrene mangler åndedrettsorganer, og gassutveksling går gjennom huden.

Dyrene kan gå hurtig ut og inn av sitt lille kammer. Tentakelkransen kan strekkes vidt ut og trekkes lynsnart inn. Dyrene fanger næringspartikler med tentaklene. Koloniene, som vanligvis bare er noen få millimeter høye, danner ofte bløte, hornaktige eller sterkt forkalkede overtrekk over steiner, tang, vannplanter eller andre dyr. De kan være mange centimeter eller opptil en meter i omkrets. De fastere delene utgjøres av enkeltdyrenes ytre skjelett, som kan være kutikula-lignende eller dannet av kalsiumkarbonat.

Mosdyrene hører med til Lofoforatene, men det er ingen taksonomisk enhet. Mosdyrene var tidligere inndelt i to grupper, men den ene, entoproktene, er nå utskilt som egen dyrerekke. Den andre og større gruppen, de egentlige mosdyrene eller ektoprokte (Ectoprocta) artene, er mer komplisert bygget. I eldre litteratur omtales mosdyrene ofte som Bryozoa. 

I moderne systematikk deles mosdyrene inn i fire klasser, hvorav den ene bare omfatter dyr i ferskvann.

I koloniene er det ofte en arbeidsdeling mellom individene. Foruten ernæringsindivider forekommer hos mange arter såkalte oviceller, vibracularier og avicularier. Ovicellene er kapsler som tjener til å oppta de befruktede eggene under deres utvikling, vibraculariene er lange føletråder, aviculariene er eiendommelige fuglehodelignende gripeorganer som tjener næringsopptaket. Kjønnscellene dannes i kroppshulens epitel. Under ugunstige forhold degenererer polypidene ofte til en brunlig masse, men nye individer dannes fra knopplignende statoblaster når gunstige forhold inntrer. Mange av de mosdyr som lever i havet, gjennomgår en forvandling fra egg via frittsvømmende flimmerlarver til fastsittende voksne individer.

Det er kjent ca. 4000 arter av mosdyr på verdensbasis. De fleste er marine og lever på grunt vann. Ifølge Artsdatabanken er det registrert 284 marine arter og 11 ferskvannsarter i Norge. Arter i slekten Cristatella i ferskvann danner frittstående kolonier som kan bevege seg langsomt bortover underlaget.

En karakteristisk art i fjæreregionen langs kysten er membranmosdyret Membranipora membranacea. Den danner belegg på stein og tang, og kolonien kan bestå av mer enn én million bitte små individer. Alcyonidium hirsutum har stor utbredelse langs hele kysten.

  • Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Pechenik, J. A. ((2015). Biology of the invertebrates. Seventh Edition. 606 sider. McGrawHill Education.
  • Økland, K. A. og Økland, J. (2006). Mosdyrene i ferskvann i Norge. Fauna (Norsk zoologisk forening) 59, 2 - 14.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.