dyreliv i havet

Det finnes dyr overalt i havet, fra fjæra til de største dyp, fra tropehavenes varme til dyphavets og ishavenes iskalde vann. Varme hav er rikest på arter, kalde farvann kan oppvise størst rikdom på individer, men mot dypet avtar rikdommen, og de største dypene er fattige på liv.

Noen store dyregrupper finnes bare i havet (radiolarier, armfotinger, pigghuder, blekkspruter, kappedyr), andre er overveiende marine (foraminiferer, svamper, nesledyr, flatormer, leddormer, mosdyr, krepsdyr, bruskfisk). Av insekter kjenner vi bare noen få marine arter i slekten havteger, Halobates. Krypdyrfamilier i sjøen er havlærskilpadder, havskilpadder og havslanger. Deltakrokodillen lever også for en stor del i havet. Mange fugler er så sterkt knyttet til sjøen at man har dannet begrepet «sjøfugl». Av pattedyr er hval, sjøkuer, havoter, sel, sjøløver og hvalross helt eller for en vesentlig del av sitt liv bundet til sjøen.

Alt dyreliv i sjøen er avhengig av plantenes produksjon av organisk stoff, dels det som produseres av tang og tare, men særlig det som produseres av mikroskopiske plankton-alger, og denne produksjonen foregår bare i de øvre ca. 50–100 m, hvor det er sollys nok til å underholde fotosyntesen. I de øvre vannlagene finner man derfor også «gresseterne» i havets dyreverden, og det er mest små planktondyr som rødåte og krill. Andre dyr er rovdyr og lever av gresseterne eller andre rovdyr igjen. Men noen lever av åtsler og annet avfall, det er særlig tilfelle med mange bunndyr som lever av detritus, et fint organisk mudder som skriver seg fra det dryss av døde planter og dyr som stadig faller ned fra de produktive øvre lagene. I kystnære farvann er det også et betydelig innslag av organisk materiale fra land (terrigent materiale) som går inn i detrituskjeden.

Sjøvannets fysiske og kjemiske egenskaper spiller en vesentlig rolle for havfaunaen. Noen dyr tåler store vekslinger i temperatur og saltholdighet, de er euryterme og euryhaline, andre har strengere krav og tåler bare små vekslinger, de er stenoterme og stenohaline. Kaldtvannsarter kan være utbredt nesten fra pol til pol, men i varmere hav finnes de bare i det kalde dypvannet.

Man skjelner mellom dyr som lever i tilknytning til bunnen (bunnfauna) og dyr som lever i de frie vannmassene uavhengig av bunnen (pelagisk fauna). Like fullt har mange dyr som lever på eller i bunnen som voksne, pelagiske larver i planktonet; maneter veksler således mellom en fastsittende og en planktonisk generasjon, mange bunnfisk har pelagiske egg og unger osv.