Brennmanet, fotografert av Arnstein RønningCC-BY-3.0

. fri

Nesledyr, Cnidaria er en rekke i dyreriket. Kalles også ofte polyppdyr. Sammen med ribbemaneter (Ctenophora) utgjør denne rekken de mest lavtstående blant ekte, flercellede dyr.

Nesledyreme omfatter småmaneter, stormaneter, kubemaneter og koralldyr.

Navnet nesledyr stammer fra neslecellene som de bruker til å lamme byttet med. 

Bygningsplanen er enkel og organene er lite utviklet. Nesledyr har bare to kimlag, mens de fleste andre dyr også har en tredje, en såkalt mesoderm. Dyrene er radiærsymmetriske omkring en tarmkroppshule som bare har én åpning utad: munnen. Kroppen er i sin enkleste form en polypp, som er sekkformet og fastsittende. Veggen består av to cellelag eller kimlag, et ytre, ektodermen, og et indre, entodermen. Mellom disse finnes et tynt, strukturløst eller celleløst midtlag; mesoglea. Polyppen svarer til gastrulaen i utviklingen hos høyere dyrerekker. Hos koralldyrene er den øverste delen krenget inn og henger som et svelgrør ned i den nedre delen av kroppen.

Noe mer avvikende er medusenehvor den nedre delen av sekken er utvidet til en hvelvet skive eller klokke med sterkere utviklet midtlag. Medusene er oftest frittsvømmende. Rundt den åpne enden, munnåpningen, er det ofte en krans med bløte tentakler eller fangarmer. Hos medusene er det ofte tentakler også langs randen av klokken.

Portugisisk krigsskip. Foto hentet fra forskningsprosjektet Islands in the sea utført av NOAA/OER. Bildet har falt i det fri.

. fri

Begge cellelagene består av epitelceller, men noen av cellene har en muskeltråd (epitelmuskelceller) som i ektodermen ligger i lengderetningen, i entodermen på tvers. Andre celler er sanseceller eller kjertelceller, og under epitelcellene ligger det et nett av nerveceller. Endelig finnes det nesleceller, som ved påvirkning kan sende ut en etsende væske. Det er flest nesleceller på tentaklene. Hos stormanetene kan det vandre celler inn i mesogleaen, så det dannes et mesenkym.

De fleste nesledyr er særkjønnet. Egg- og sædceller dannes i ekto- eller entodermen, og befruktningen foregår i vannet.

Mange nesledyr danner kolonier, hos småmanetene og stormanetene er det en generasjonsveksling mellom en polyppgenerasjon som formerer seg ukjønnet ved knoppskyting eller deling, og en medusegenerasjon som formerer seg kjønnet. Alle nesledyr lever i vann, de fleste i havet.

I nyere sytematikk deles nesledyrene i fem klasser.

De utdødde stromatoporoidene blir iblant også regnet til koralldyrene, som en egen klasse. Nesledyr er kjent allerede fra Jordens oldtid.

På verdensbasis finnes ialt ca. 9970 nålevende arter av nesledyr. Det er kjent ca. 350 arter av nesledyr fra norske lokaliteter, og de aller fleste lever i havet.

Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo

Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. (Til norsk ved Lauritz Sømme) 309 sider. Bertmark Norge.

Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition. 606 sider. Mc Graw-Hill Education, New York.

Totland, G. K. og Steigen, A.L. (2016). Dyreriket - en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. desember 2014 skrev Renate Alling

Jeg tror faktisk ikke nesledyr er de mest laverestående dyrene av ekte dyr. Jeg tror derimot ribbemanetene "Ctenophora" er det og deretter kommer nesledyrene.

4. desember 2014 svarte Lauritz S. Sømme

Det er en interessant kommentar. Jeg tror nesten jeg vil likestille de to rekkene, og si at sammen med ribbemanetene (eller kammaneter) er polyppdyrene de mest laverestående. Det gjelder ekte dyr (underrike Eumetazoa). Svampene er også primitive, men de regnes ofte til et eget underrike (Parazoa). Vennlig hilsen, Lauritz Sømme.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.