rødalger

Rødalger, artsrik divisjon av fastsittende alger med ca. 4500 arter, de fleste er marine og utbredt i varme havområder, noen få forekommer i ferskvann. I Norge er rødalgene den artsrikeste gruppen av flercellede marine alger med ca. 220 arter, de fleste er trådformige og buskaktige, fra mikroskopiske til 10–20 cm lange. Andre er bladaktige, skorpeformede eller består av tykke opprette skudd med en bruskaktig konsistens.

I en særstilling står kalkalgene, Corallinaceae, som er steinharde pga. utfelling av kalsiumkarbonat i celleveggene.

Rødalgenes farge bestemmes av det røde fargestoffet fykoerythrin som forekommer sammen med det blå fargestoffet fykocyanin i tillegg til klorofyll og karotenoider. Pigmentsammensetningen, og dermed fargen, kan variere med voksestedet og fra art til art. Våre vanligste rødalger i ferskvann, Batrachospermum og Lemanea, har en blågrønn farge, mens marine rødalger fra stort dyp ofte er rosa-fiolette.

Rødalgene står systematisk isolert innen algene og skilles bl.a. fra andre alger ved at flagellerte celler aldri forekommer, verken hos sporer eller gameter. Den kjønnete formeringen skjer ved en spesialisert form for oogami, og mange arter gjennomløper en komplisert livssyklus som består av flere ulike stadier. Noen rødalger er av økonomisk betydning som menneskeføde (se Porphyra) og som råstoff for fremstilling av karragenan og agar.

Systematisk deles rødalgene i de to klassene Bangiophyceae og Florideophyceae.

Foto, se alger.