rødalger

Rødalgen fagerving (Delesseria sanguinea) vokser på tarestilker og på fjell ned til ca. 25 m dyp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Rødalger er en artsrik divisjon av fastsittende alger med omtrent 4500 arter, de fleste er marine og utbredt i varme havområder, noen få forekommer i ferskvann. I Norge er rødalgene den artsrikeste gruppen av flercellede marine alger med omtrent 220 arter. De fleste er trådformige og buskaktige, og størrelsene spenner fra mikroskopiske til 10–20 cm lange. Andre rødalger bladaktige, skorpeformede eller består av tykke, opprette skudd med en bruskaktig konsistens.

Faktaboks

også kjent som:
Rhodophyta

I en særstilling står kalkalgene, Corallinaceae, som er steinharde på grunn utfelling av kalsiumkarbonat i celleveggene.

Farge

Rødalgenes farge bestemmes av det røde fargestoffet fykoerytrin, som forekommer sammen med det blå fargestoffet fykocyanin, i tillegg til klorofyll og karotenoider. Pigmentsammensetningen, og dermed fargen, kan variere med voksestedet og fra art til art. Våre vanligste rødalger i ferskvann, Batrachospermum og Lemanea, har en blågrønn farge, mens marine rødalger fra stort dyp ofte er rosa-fiolette.

Systematikk

Rødalgene står systematisk isolert innen algene og skilles blant annet fra andre alger ved at flagellerte celler aldri forekommer, verken hos sporer eller gameter. Den kjønnete formeringen skjer ved en spesialisert form for oogami, og mange arter gjennomløper en komplisert livssyklus som består av flere ulike stadier. Noen rødalger er av økonomisk betydning som menneskeføde (se Porphyra) og som råstoff for fremstilling av karragenan og agar.

Systematisk deles rødalgene i de to klassene Bangiophyceae og Florideophyceae.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg