Kappedyr, underrekke i rekke ryggstrengdyr (Chordata). Ryggstrengdyrene omfatter også underrekkene lansettfisker (Cephalochordata) og virveldyr (Vertebrata). Til de siste hører også menneskene. Kappedyrene er primitive ryggstrengdyr, som danner en overgang mellom virvelløse dyr og virveldyr.

Kappedyrene har ryggstreng som stiver opp kroppen. Hos de fleste arter finnes ryggstrengen bare på larvestadiet. Det gikk lang tid før man oppdaget dette, og forstod at kappedyrene hører til ryggstrengdyrene. Larvene minner om rumpetroll. Nervestreng og ryggstreng ligger på oversiden av den halelignende kroppen.

Alle kappedyr er marine, usegmenterte arter. Fastsittende kappedyr har ofte en tønneformet kropp. Den kan vær gjennomskinnelig, men særlig i varmere strøk forekommer arter med sterke farger i blått gult eller brunt. Noen arter danner kolonier.

Kroppsveggen, som omslutter de indre organer, er omgitt av en kappe, som består av proteiner og celluloselignende materialer. Dette er en meget spesiell sammensetning, og kappen kan vokse uten å skiftes som hos leddyr. Kappen er utstyrt med to åpninger, en for inntak av vann, og en utstrømningsåpning. Forreste del av tarmen danner en gjellesekk med gjellespalter. Det er et viktig likhetstrekk mellom kappedyr og andre ryggstrengdyr. Gjellesekken er forsynt med cilier som får vannet til å strømme inn gjennom munnåpningen. Der blir næringspartikler silt fra.

Kappedyrene deles i tre klasser.

Halesekkdyr (Appendicularia) ble tidligere bare kalt appendikularier. Et annet vitenskapelig navn er Larvacea. De er små arter som lever pelagisk og beholder halen med ryggstreng gjennom hele livet. Voksne halesekkdyr er vanligvis bare 5 – 6 mm lange. De lever planktonisk og kan forekomme i enorme mengder i alle hav.

Sekkdyr eller sjøpunger (Ascidiacea) omfatter 90 prosent av alle kappedyr. De finnes i alle hav fra strandsonen og ned til store dyp. Sekkdyrene har bare hale med ryggstreng i larvestadiet. De såkalte sorberaceene ble tidligere regnet som en egen klasse. Etter nyere systematikk hører de til familien Molgulidae innen sekkdyrene. De lever på bunnen. De er kjent 78 arter av sekkdyr fra norske farvann.

Salper (Thaliacea) har en tønneformet, gjennomsiktig kropp med åpning i begge ender. De blir sjelden mer enn 7 cm lange. Deres slektskap med kappedyrene fremgår av at kroppen er omgitt av en kappe som består av et celluloselignende stoff. Salpene har stor utbredelse internasjonalt. De formeres seg ikke hos oss, men om høsten kan store kjeder av salper drive inn mot norskekysten.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.