kappedyr

Kappedyr. Generell bygning hos sjøpunger.

Av /KF-arkiv ※.

Kappedyr. En salpe, Salpa maxima. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kappedyr. En sjøpung, Halocynthia papillosa. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Kappedyr er en underrekke i rekken ryggstrengdyr (Chordata).

Faktaboks

Også kjent som

Urochordata

Ryggstrengdyrene omfatter også underrekkene lansettfisker (Cephalochordata) og virveldyr (Vertebrata). Til de siste hører også menneskene. Kappedyrene er primitive ryggstrengdyr, som danner en overgang mellom virvelløse dyr og virveldyr.

Kappedyrene har ryggstreng som stiver opp kroppen. Hos de fleste arter finnes ryggstrengen bare på larvestadiet. Det gikk lang tid før man oppdaget dette, og forsto at kappedyrene hører til ryggstrengdyrene. Larvene minner om rumpetroll. Nervestreng og ryggstreng ligger på oversiden av den halelignende kroppen.

Alle kappedyr er marine, usegmenterte arter. Fastsittende kappedyr har ofte en tønneformet kropp. Den kan være gjennomskinnelig, men særlig i varmere strøk forekommer arter med sterke farger i blått gult eller brunt. Noen arter danner kolonier.

Kroppsveggen, som omslutter de indre organer, er omgitt av en kappe, som består av proteiner og celluloselignende materialer. Dette er en meget spesiell sammensetning, og kappen kan vokse uten å skiftes som hos leddyr. Kappen er utstyrt med to åpninger: en for inntak av vann, og en utstrømningsåpning. Forreste del av tarmen danner en gjellesekk med gjellespalter. Det er et viktig likhetstrekk mellom kappedyr og andre ryggstrengdyr. Gjellesekken er forsynt med cilier som får vannet til å strømme inn gjennom munnåpningen. Der blir næringspartikler silt fra.

Systematikk

Kappedyrene deles i tre klasser.

Halesekkdyr (Appendicularia) ble tidligere bare kalt appendikularier. Et annet vitenskapelig navn er Larvacea. De er små arter som lever pelagisk og beholder halen med ryggstreng gjennom hele livet. Voksne halesekkdyr er vanligvis bare 5–6 millimeter lange. De lever planktonisk og kan forekomme i enorme mengder i alle hav.

Sekkdyr, eller sjøpunger (Ascidiacea), omfatter 90 prosent av alle kappedyr. De finnes i alle hav fra strandsonen og ned til store dyp. Sekkdyrene har bare hale med ryggstreng i larvestadiet. De såkalte sorberaceene ble tidligere regnet som en egen klasse. Etter nyere systematikk hører de til familien Molgulidae innen sekkdyrene. De lever på bunnen. Det er kjent 78 arter av sekkdyr fra norske farvann.

Salper (Thaliacea) har en tønneformet, gjennomsiktig kropp med åpning i begge ender. De blir sjelden mer enn 7 centimeter lange. Deres slektskap med kappedyrene fremgår av at kroppen er omgitt av en kappe som består av et celluloselignende stoff. Salpene har stor utbredelse internasjonalt. De formeres seg ikke hos oss, men om høsten kan store kjeder av salper drive inn mot norskekysten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg