korallbleking

Artikkelstart

Korallbleking er et fenomen hvor koraller kvitter seg med algene de normalt lever i symbiose med, som følge av sammensatte stressfaktorer som økt havtemperatur, havforsuring og forurensning. Uten algene mister korallene fargen sin, og det kalles derfor korallbleking.

Korallene samarbeider (lever i symbiose) med alger som kalles dinoflagellater (eller zooxantheller), og det er disse som gir korallene sterke farger. Dinoflagellatene kommer inn i korallen ved at polyppene spiser dem, og fraktes så videre inn i korallenes celler. I cellene driver dinoflagellatene fotosyntese og danner glukose som korallene kan benytte seg av som mat. Korallene er helt avhengige av samarbeidet med dinoflagelatene, og 80–90% av energien deres kommer fra dinoflagellatenes fotosyntetisering.

Årsak

Korallbleking forårsakes av ulike stressfaktorer korallen blir utsatt for, hvor økt havtemperatur er en av hovedårsakene. Når havtemperaturen øker vil ikke lenger systemene som utfører fotosyntese i dinoflagellatene fungere optimalt. Når solenergien fremdeles strømmer til dannes det reaktive oksygenmolekyler i steden for at energien blir omdannet til kjemisk energi gjennom fotosyntese som normalt. Disse reaktive molekylene skader både cellene til korallen og dinoflagellatene. Som en forsvarsmekanisme støter korallen derfor ut dinoflagellatene, og bleking oppstår.

Konsekvenser

Korallrev består av enkeltdyr kalt polypper. Dersom mange av disse mister symbiontene siden samtidig, kalles det korallbleking, og det kan føre til at korallene dør.

Koraller består av kolonier av enkeltdyr kalt polypper. Hvis bare en polypp støter ut sine dinoflagellater defineres det ikke som en bleking, men om hele korall-kolonien gjør det samme vil et blekingtilfelle kunne oppstå. Selve blekingen tar ikke nødvendigvis livet av korallen, men ettersom 80–90% av korallens energi kommer ifra dinoflagellatene, vil ikke korallen lenger kunne vokse og leve normalt uten dem. Om stressituasjonen vedvarer vil sannsynligheten for sykdom øke, og korallene vil mest sannsynlig dø.

Korallblekingshendelser

Det er foreløpig registrert seks store korallblekingstilfeller de siste 50 årene: 1984, 1998, 2010, 2015, og 2016, og de er blitt hyppigere i takt med økt havtemperatur som følge av globale klimaendringer. Et av de mest kjente tilfellene var i 2016 og 2017 hvor 1/3 av korallene i verdens største korallrev (Great Barrier reef i Australia) ble påvirket.

Tiltak

Flere ulike tiltak prøves ut for å forsøke å gjenopprette skadene etter korallblekingshendelser. Blant dem som foreløpig har vist seg å være mest virksomme er dyrking av koraller. Da dyrkes koraller enten i havet eller i tanker på land, før de plasseres ut i revet når de er store nok.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg