Guyoter, flattoppede, undersjøiske vulkanfjell, oppdaget av amerikanske marinefartøyer i Stillehavet under den annen verdenskrig og senere oppkalt etter naturforskeren Arnold Guyot (1807–84). Man kjenner nå hundrevis av guyoter. Fra den flate havbunnen, ofte på ca. 3000 til 4000 m dyp, rager de opp som isolerte, avkuttede kjegler. Toppflaten synes å være dannet ved bølgeabrasjon, men ligger likevel på ca. 1000 m dyp.

Guyotene har m.a.o. sunket etter dannelsen. Funnet av guyotene førte, sammen med andre submarine observasjoner, til hypotesen om havbunnsspredning: bunnen av verdenshavene sprer seg eller glir bort fra midthavsryggene i retning inn mot kontinentene. Vulkanene følger med underlaget, som gradvis synker mens det beveger seg mot kontinentene. Dette stemmer med at de guyotene som ligger nær kontinentet, har sunket mer enn de som ligger midt ute i verdenshavene (se platetektonikk).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.