Etruskerne. Den såkalte Krigeren fra Capestrano, funnet i et gravområde utenfor Capestrano, Abruzzo. Skulpturen er utført i kalkstein, delvis bemalt. Med basen måler den 2,23 m.

SCODE. begrenset

Kunst knyttet til gravplassen og helligdommen har vært det mest fremtredende trekk hos etruskerne. Hvor mye kulturelt arvegods de brakte med seg fra Lilleasia, er ennå ikke ferdig utforsket. På enkelte områder, som i den eldste statuettkunst og de eldste gravformer, kan man finne tilknytningspunkter til kulturer i det nordvestlige Lilleasia. Av stor betydning for utviklingen av etruskisk kunst var greske impulser i forbindelse med en rik import av gresk kunsthåndverk. På enkelte områder har likevel deres kunst utviklet seg selvstendig.

Etruskerne. Apollon fra Veii, ca. 500 f.Kr. Museo di Villa Giulia, Roma.

av SCODE. begrenset

Etruskerne. Gravkammer med malte stukkrelieffer fra Caere (Cervéteri), ca. 300-tallet f.Kr.

av SCODE. begrenset

Urbaniseringen av Mellom-Italia i andre halvdel av 600-tallet fvt. skapte forutsetningene for en differensiert arkitektur. Utviklingen i sør, der den vulkanske tuffen var et utmerket bygningsmateriale, skilte seg teknisk fra den i kalkstensområdet i nord. Tuffen var enkel å sage i blokker.

I byggingen og utsmykkingen av de dødes boliger viste etruskerne stor omhu. Etruskiske graver finnes særlig i Caere, Tarquinia, Orvieto og Veii. Man hadde flere gravformer: arkaiske tumulusgraver fra 500-tallet fvt. var sirkelrunde og opptil 30 m i diameter, dekket av en jordhaug. Podiet som bærer gravhaugen er delvis hugd ut av klippen, delvis bygd av tuffblokker. Gangen som leder til det underjordiske gravkammeret er dekket av et falsk, overbygd hvelv. I sør (Veii, Caere, Tarquinia) ble gravkamrene vanligvis hugd ut i fjellet. I nord (Vetulonia, Populonia) ble de bygd i kalksten med overbygd hvelv. Det ekte hvelvet forekom sporadisk i etruskisk arkitektur fra og med 200-tallet fvt. i graver og porter.

Privathus er rekonstruert fra utgravningene av Acquarossa, San Giovenale (600–500-tallet fvt.) og Marzabotto (400-tallet). De hadde vanligvis vegger med bjelker på steingrunn. Mellomrommene mellom bjelkene ble fylt med tegl og leire. Taket var gjerne et saltak med tegl, iblant med terrakottaelementer med malt eller plastisk utsmykning. I Marzabotto fant arkeologer hus som av enkelte forskere regnes som forløper for det romerske atriumhuset.

Allerede omkring år 600 fvt. forekom monumentalarkitektur, blant annet portikoer antagelig påvirket av den greske stoa. Disse kunne være enkle, to i vinkel eller fire lengder omkring en lukket kvadratisk plass. Først et stykke inn på 500-tallet finner vi eksempler på det etruskiske (italiske) tempel med tredelt cella, åpen søylehall på inngangssiden og rik terrakottautsmykning, en forløper for den romerske tempelarkitekturen. Trekonstruksjoner på et underlag av stein (podium) var vanlig. Hvelvkonstruksjonen tilhører også det etruskiske arvegods i romersk arkitektur. Den er likevel ikke en oppfinnelse av etruskerne, som det tidligere har vært hevdet, men er antagelig et kulturlån fra Midtøsten.

Av etruskernes byanlegg er lite bevart; de var gjerne anlagt på høyder med bratte skrenter, med befestninger bare på særlig utsatte punkter. Bymurer ble først vanlig på 300- og 200-tallet, som en følge av trusselen fra gallerne og den økte motsetning mellom etruskerne og Roma. Kjent er muren og porten i Volterra (300-tallet fvt?), Veii med murer, tempelanlegg, videre bymurer i Fiesole og Cosa (Ansedonia). Det mest imponerende eksempel på etruskisk murteknikk er merkelig nok den 7 km lange Serviusmuren i Roma (378–353 fvt.), best bevart er muren omkring Falerii Novi fra slutten av 200-tallet. Etruskerne var også dyktige vei- og vannbyggere. Deres tekniske kunnskaper om vannledninger, drenerings- og kloakksystemer ble overtatt og videreutviklet av romerne.

Utforskning av byer og boplasser har vært drevet i beskjeden utstrekning. Man har vært mest opptatt av de rike gravfunnene. Men i tiårene etter 1956 har det svenske arkeologiske institutt i Roma innrettet sin feltarkeologiske virksomhet på utforskning av byer og boplasser i bevisst opposisjon mot den konsentrasjon om gravene som har preget etruskisk arkeologisk forskning.

Etruskerne. Detalj av freskomaleri i den såkalte Auguri-graven i Tarquina, 500-tallet f.Kr.

av SCODE. begrenset

Steinskulpturer er sjeldne innen etruskisk kunst, mens bronse og især terrakotta ble mye brukt. Av terrakottautsmykning i form av figurrelieffer eller geometriske mønstre, malt i livlige farger, er det funnet tallrike rester. På grunn av materialets skjørhet er imidlertid bare et fåtall statuer bevart i sin helhet. Kjente verker er Apollon fra Veii (ca. 500 fvt.), Mars fra Todi (400-tallet, begge påvirket av den samtidige greske skulptur) og den såkalte Kriger fra Capestrano (500-tallet). Også bronse ble brukt til større skulpturarbeider, mest kjent er L'arringatore (taleren). Muligens er også den kjente ulvinnestatue på Kapitol et etruskisk arbeid, se den kapitolinske ulvinne. Dessuten kjennes tallrike bronsestatuetter, ofte av høy kvalitet.

Til gravkunsten hører også sarkofager, som er funnet i stort antall i stein eller terrakotta med den eller de avdøde fremstilt på sarkofaglokket, på sidene figurscener i relieff. Alminnelige er også aske-urner, ofte av alabast og med samme form som de store sarkofagene. Ansiktsfremstillingen kan nærme seg en realistisk gjengivelse, som gjør etruskerne til romernes forløpere hva portrettkunsten angår.

Det finnes tallrike freskomalerier i gravene ved Tarquinia, Cerveteri og Veii, vesentlig fra 500- og 400-tallet, tydelig påvirket av gresk kunst. Maleriene er dels tatt fra hverdagslivet, dels fra gresk mytologi eller etruskernes egen demonverden og dødsrike, ofte med uhyggelige og bloddryppende opptrinn. Menneske- og dyretegninger er vanligvis sterkt stilisert, fargene går mest i rødbrunt og blått.

Etruskernes gullsmedkunst viser mesterverker i granulerings- og filigranteknikk. Særlig kjente er også en rekke bronsespeil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.