semitter

Artikkelstart

Semitter er en gruppe folk som siden cirka 3000 fvt. har hatt en dominerende stilling i Midtøsten. Navnet er laget etter et ord i 1. Mosebok 10. kapittel (etterkommere av Noas sønn Sem), og ble brukt første gang i 1781 av August Ludwig von Schlözer, opprinnelig i forbindelse med de språkene semittene talte, men det ble senere vanlig navn på folkene selv.

Faktaboks

Uttale
semˈitter

Den alminnelige oppfatningen er at semittene har sitt «urhjem» i den sørlige delen av Den arabiske halvøy. I bølger har de vandret derfra mot vest over Rødehavet til Etiopia, mot nordøst til Palestina, Syria og Mesopotamia, og mot nordvest til Egypt og Nord-Afrika. Man vet for eksempel at det kom en sterk strøm av semitter inn i Egypt allerede før historisk tid.

Semittenes store innsats ligger først og fremst på det religionsskapende området. Alle de tre store, monoteistiske religionenejødedom, kristendom og islam – er oppstått hos dem. Gjennom dette har de preget livsvaner og kulturformer over hele verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg