Semitter, en gruppe folk som siden ca. 3000 f.Kr. har hatt en dominerende stilling i Midtøsten. Navnet er laget etter et ord i 1 Mos 10 (etterkommere av Noahs sønn Sem), og ble brukt første gang 1781 av A. L. von Schlözer, opprinnelig i forbindelse med de språkene semittene talte, men det ble senere vanlig navn på folkene selv. Den alminnelige oppfatning er at semittene har sitt «urhjem» i den sørlige delen av den arabiske halvøy. I bølger har de vandret derfra mot vest over Rødehavet til Etiopia, mot nordøst til Palestina, Syria og Mesopotamia, og mot nordvest til Egypt og Nord-Afrika. Man vet f.eks. at det kom en sterk strøm av semitter inn i Egypt allerede før historisk tid.

Semittenes store innsats ligger først og fremst på det religionsskapende området. Alle de tre store, monoteistiske religioner – jødedom, kristendom og islam – er oppstått hos dem. Gjennom dette har de preget livsvaner og kulturformer over hele verden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.