Semitter, en gruppe folk som siden ca. 3000 f.Kr. har hatt en dominerende stilling i Midtøsten. Navnet er laget etter et ord i 1 Mos 10 (etterkommere av Noahs sønn Sem), og ble brukt første gang 1781 av A. L. von Schlözer, opprinnelig i forbindelse med de språkene semittene talte, men det ble senere vanlig navn på folkene selv. Den alminnelige oppfatning er at semittene har sitt «urhjem» i den sørlige delen av den arabiske halvøy. I bølger har de vandret derfra mot vest over Rødehavet til Etiopia, mot nordøst til Palestina, Syria og Mesopotamia, og mot nordvest til Egypt og Nord-Afrika. Man vet f.eks. at det kom en sterk strøm av semitter inn i Egypt allerede før historisk tid.

Semittenes store innsats ligger først og fremst på det religionsskapende området. Alle de tre store, monoteistiske religioner – jødedom, kristendom og islam – er oppstått hos dem. Gjennom dette har de preget livsvaner og kulturformer over hele verden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.