Atrium. Atriet i «sølvbryllupshuset» i Pompeii.

SCODE. begrenset

Åpent parti i midten av et hus slik det især var utviklet som fast element i de romerske by-eneboliger hvor atriet delvis var overdekket av fremskytende takflater på alle sider og forsynt med et oppsamlingsbasseng for regnvannet, impluvium, i midten.

Atriet var det viktigste rom i oldtidens italiske hus. Opprinnelig bestod det italiske bondehus visstnok bare av ett værelse, atriet, som på én gang var dagligværelse, spisestue og soveværelse; her var arnen, hvor det ble kokt og ofret. Atriet fikk luft og lys gjennom en åpning i taket. Senere la man flere værelser omkring atriet med lys og luft derfra. Utenfra kom man via en entré (vestibulum) direkte inn i atriet, som på motstående side hadde åpning til hagen, eller husets neste avdeling, peristylet. I republikkens siste tid og keisertiden var atriet i romerske stormenns hus mottakelsesværelset for klienter. Se også atriumhus.

Kan også betegne forgård omgitt av søyler utenfor inngangen til mange av kirkene i gammelkristelig tid (f.eks. Petersbasilikaen i Roma) og delvis i tidlig middelalder (f.eks. Karl den stores slottskapell i Aachen). Ellers en betegnelse på lukket eller overbygd uteareal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.