Etruria var navnet på etruskernes hovedområde i det vestlige Mellom-Italia, begrenset av Det tyrrhenske hav, Tevere (Tiber) og Apenninene til et stykke nord for Arno.

Landskapet var fruktbart og hadde en del skog; gull-, sølv- og kobberforekomster ble utnyttet. De viktigste etruskerbyer var Caere (etruskisk Cisra, nåværende Cerveteri), Veii (etruskisk Veia), Tarquinii (etruskisk Tarchuna, nåværende Tarquinia), Volsinii (nåværende Orvieto), Clusium (etruskisk Clevsin, nåværende Chiusi), Arretium (nåværende Arezzo), Vetulonia (etruskisk Vathuna) og Volaterrae (nåværende Volterra).

Et kongerike i Etruria ble opprettet av Napoleon Bonaparte i oktober 1800 i nåværende Toscana. Han utnevnte Ludvig av Parma til konge av Etruria. Ludvig døde i 1803 og ble etterfulgt av sin sønn Karl Ludvig med moren Marie Louise av Spania som formynder. Men i 1807 måtte hun på keiserens befaling opphøre med regentskapet, og i 1808 forsvant riket, som ble innlemmet i Frankrike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.