etruskisk arkitektur

Etruskisk arkitektur er arkitektur reist på den italienske halvøya av etruskerne i 8.–3. århundre fvt. Den opprinnelige be­byggelsen var ovale bolighus lagt i uregelmessige grupper på høyder, og tholosgraver med midtsøyle (7.–6. århundre fvt).

Gravskikk

Etruskerne erobret områder på Posletten og sørover til Roma (7. århundre fvt), Capua og Nola (5. århundre fvt). Her møtte de grekerne, og ble påvirket av dem, både i arkitektur og byplan. Etruskiske gra­ver (for eksempel i Cer­veteri, Orvieto, Tar­qui­nia og Veii) dokumenterer utviklingen i arkitekturen, fra store gravhauger (tumulusgraver) uregel­mes­sig plas­sert, til rektangulære grav­hus i rette gravgater.

Byutforming

Etruskerne be­gyn­te å stikke ut byer med rektangu­lært ru­te­nett­mønster. Den etruskiske byen ved Marzabotto nær Bo­logna (6. århundre fvt.) er et eksempel på en by med rektangulær rutenettplan. Metoden gjor­de inn­­trykk på ro­mer­­ne, som et­ter­lig­net den. Et­rus­­ker­ne er­ver­vet seg også kunn­­skap om bue­tek­nik­ken, og brukte den blant annet i por­ter i bymurer (for eksempel i Volterra fra 4.–3. århundre fvt., og i Perugia, i 3.–2. århundre fvt.).

Atriumhus

Atriumhus er en boligform etrus­kerne brukte. De er ellers særlig kjent for sine templer, skildret av Vitruv under be­teg­nelsen tos­kan­ske templer. Disse ble reist av tre­kon­­struk­sjo­ner på et steinpodium, med rik ter­ra­kottaut­smyk­­ning og inngang i fron­t.

Etrus­kernes kontakt med grekerne spilte en viktig rolle som kulturformid­ler mellom Hellas og Roma. Det kan ek­sem­pelvis nev­nes at den etrus­kiske byen Caere hadde skatt­kammer i Delphi.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frederik Poulsen: Etruskiske grav­mæ­­ler, 1920;
  • Axel Boëthius: Etruscan and Early Roman Architecture, Harmondsworth 1978.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg