Minerva, gammel italisk gudinne som svarer til grekernes Athene, som hun senere ble identifisert med. I det kapitolinske tempel ble Minerva dyrket sammen med Jupiter og Juno. Det vitner om at hun i tidlig tid var en sentral guddom.

Minerva vernet om all god, særlig huslig og hjemlig, syssel, og om kunst og håndverk. Oppfinnelser som spinning og veving ble tillagt Minerva. Kunstnere, diktere og vitenskapsmenn (leger) så i henne sin særlige skytsgudinne; likeså forskjellige håndverkslaug.

Ved slutten av republikkens tid ble også Athenes krigerske idretter overført på Minerva. Gudinnens hovedfest var Quinquatrus, fra 19. mars i fem dager, en stor folkefest som især laugene tok del i. I keisertiden fikk Minerva flere nye templer. Det mest praktfulle av dem, på Forum transitorium i Roma, ble påbegynt av Domitianus og fullført av Nerva. I kunsten fremstilles Minerva alltid som Athene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.