Store norske leksikon
Arnulf Øverland var en norsk forfatter. Han vokste opp i Bergen og debuterte som maler på Statens høstutstilling samme år som han gav ut sin første diktsamling (1911). Hans dikt har en klar, knapp, fast form, preget av hans dype respekt for ordet som kunstnerisk uttrykksmiddel, ofte med bibelske motiver.
Arnulf Øverland
Faktaboks
Arnulf Øverland
- Født
- 27. april 1889, Kristiansund, Norge
- Død
- 25. mars 1968, Oslo, Norge
- Virke
- Dikter
- Familie
-
Foreldre: Skipsmaskinist Peter Anton Øverland (1852–1906) og Hanna Hage (1854–1939).
Gift 1) 30.12.1918 i Kristiania med sanger Hildur Arntzen (29.6.1888–13.1.1957), datter av landmåler, infanterikaptein Axel Gottlieb Arntzen (1863–1938) og Caspara Ovidia Andersen Askestad (1863–1943), ekteskapet oppløst 1939; 2) fra 1934 samboer og 24.2.1940 gift i Oslo med sykepleier Bartholine Eufemia («Effi») Leganger (24.10.1903–16.4.1995), datter av sogneprest Hans Thiis Leganger (1876–1942) og Anna Margrethe Lunde (1879–1966), ekteskapet oppløst 1945; 3) 22.6.1945 i Stockholm med journalist Margrete Aamot (11.2.1913–20.11.1978), datter av distriktssjef Antoni Aamot (1884–1962) og Kristine Eriksen (1891-1977).
Arnulf Øverland
Arnulf Øverland fotografert ved sitt skrivebord i æresboligen for kunstnere, Grotten, i 1949.
Dikteren
Øverland trådte frem som ensomhetens dikter som lar dødsstemning og fatalisme gå over i vemod og bitter resignasjon.
Etter første verdenskrig ble han arbeidernes stridsmann, angrep borgerlig lunkenhet og småsinnethet, kapitalisme, kirken og prester, og all undertrykkelse og voldsanvendelse. Han begynte tidlig å rette skarpe angrep på nazismen og satt i tysk fengsel og konsentrasjonsleir i 1941–1945.
I diktsamlingene etter krigsdiktene kommer det til syne en trang til symbolisme som finnes sporadisk i hans tidligere dikt. Han skrev også to skuespill, Venner (1917, filmet 1960) og Gi meg ditt hjerte (1930), og en rekke fine noveller, Den hårde fred (1916), Deilig er jorden (1923) og Gud plantet en have (1931). Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige beretninger (1964) er mer humoristisk.
Øverlands diktsamlinger
- Den ensomme fest (1911)
- De hundrede violiner (1912)
- Advent (1915)
- Brød og vin (1919)
- Berget det blå (1927)
- Hustavler (1929)
- Jeg besverger deg (1934)
- Riket er ditt (1934)
- Den røde front (1937)
- Ord i alvor til det norske folk (1940)
- Vi overlever alt! (1945)
- Tilbake til livet (1946)
- Fiskeren og hans sjel (1950)
- Sverdet bak døren (1956)
- Den rykende tande (1960)
- På Nebo bjerg (1962)
- Livets minutter (1965)
Debattanten
Med foredrag, artikler, avhandlinger og essaysamlinger tok Øverland elegant og skarpt del i tidens strid, ikke uten demagogiske virkemidler. Han utgav essayer om Olav Duun og Edvard Munch.
Øverland var en av de tolv norske utsendingene til Haag-kongressen i 1948, som la grunnlaget for Europarådet og den europeiske menneskeretts-konvensjon, Europabevegelsen og Europa-colleget.
Utvalgte essay
- Kapital og åndsarbeid (1927)
- Kjætterprosessen (1933)
- Tre foredrag til offentlig forargelse (1933)
- Det frie ord (1935)
- Er vort sprog avskaffet (1940)
- Det har ringt for annen gang (1946)
- Norden mellom øst og vest (1947)
- Nøitralitet eller vestblokk (1948)
- Hvor ofte skal vi skifte sprog (1948)
- Nordiske randstater eller atlantisk fred (1949)
- Bokmålet – et avstumpet landsmål (1949)
- Har jorden plass til oss (1952)
- I beundring og forargelse (1954)
- Riksmål, landsmål og slagsmål (1956)
- Om Gud skulle bli lei av oss (1958)
- Verset – hvordan blir det til (1959)
- I tjeneste hos ordene (1963)
- Hvor gammelt er Norge (1964)
- Sprog og usprog (1967)
Blasfemi
I 1933 ble Øverland satt under offentlig tiltale for blasfemi, men ble frikjent. Etter andre verdenskrig vendte han seg skarpt mot kommunismen, og var sterkt opptatt av riksmålets sak.
Lederverv
Øverland var blant annet formann i Det Norske Studentersamfund i 1923, i Forfatterforeningen i 1923–1928, i Forfatterforeningen av 1952 i 1952–1953 og i Riksmålsforbundet i 1947–1956.
Han hadde statens kunstnerlønn fra 1938 og bodde fra 1946 i statens æresbolig, Grotten i Oslo.
Samleutgivelser
- Samlede dikt i to bind (1924)
- Samlede dikt i to bind (1936) utvidet utgave
- Samlede dikt i tre bind (1947)
- Samlede dikt fra 1986 (2. opplag 1993).
- De hundrede fioliner (1968) som er utvalgte dikt
- Jeg gikk i rosengården (1960), Utvalgte kjærlighetsdikt,
- Noveller i utvalg (1939).
- Et utvalg artikler – Om bøker og forfattere – ble gitt ut i 1972 (ved Philip Houm).
Minnesmerker
Øverland ble gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Dahl, Willy: Arnulf Øverland : en biografi, 1989, isbn 82-03-15925-7, Finn boken
- Haakonsen, Daniel: Arnulf Øverland og den etiske realisme 1905-1940, 1966, Finn boken
- Hoel, Sigurd, red.: Festskrift til Arnulf Øverland på syttiårsdagen 27. april 1959, 1959, Finn boken
- Sverd og kjerte : minneskrift ved Arnulf Øverlands 100-årsdag, utg. av Det norske akademi for sprog og litteratur, 1989, isbn 82-03-16125-1, Finn boken
Kommentarer (5)
skrev Reidar Astås
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Fredrik Hemsen
Jeg leser her at Øverland «vendte seg skarpt mot kommunismen». Kan det utdypes hva slags form for kommunisme han vendte seg imot? I artikkelen om kommunisme står det nemlig:
«Sammenhengen mellom disse ideene og de regimene som er blitt eller blir regnet som kommunistiske, kan ofte være vanskelig å finne. Større forskjell mellom liv og lære er knapt mulig å finne, sammenlignet med andre politiske retninger.
Forskjellen mellom de ulike regimene og systemene som er blitt kalt kommunistiske, er også så store at det ikke er åpenbart at de faller inn under ett begrep, «kommunisme». Det er strengt tatt bedre å snakke om kommunismer i flertall.»
Jeg mener derfor det er svært uklart fra dette avsnittet hvilket politisk ståsted Øverland faktisk hadde etter andre verdenskrig og at dette er en del av artikkelen som har forbedringspotensiale.
Vennlig hilsen, Fredrik Hemsen
svarte Kjell-Olav Hovde
Hei Fredrik. Takk for fint innspill. Dette blir en interessant nøtt å knekke. Vi lenker jo fra alle slags biografier hvor kommunisme er nevnt til artikkelen om kommunisme, så dette er nok en utfordring flere steder.
Her vil det være relevant å vise til den norske venstresidens sterke inspirasjon av revolusjonen i Russland i 1917 og troen på kommunisme som alternativ til kapitalisme. Etterhvert slo det meste av venstresiden over i et sosialdemokratisk spor, med hovedavtalen og DNAs regjering i 1935 som viktige merkesteiner. Gradvis kom også bevisstheten om og kritikken av Stalins kommunisme. Øverland kritiserte i følge NBL kommunismens tvangskollektivisering, undertrykkelse og sensur. https://nbl.snl.no/Arnulf_%C3%98verland
Dette bør også med i SNL-artikkelen. Takk for at du satt oss på saken.
Beste hilsen Kjell-Olav, redaktør i SNL
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.