Arnulf Øverland, født i Kristiansund, norsk forfatter; vokste opp i Bergen. Debuterte som maler på Statens høstutstilling samme år som han gav ut sin første diktsamling (1911). Hans dikt har en klar, knapp, fast form, preget av hans dype respekt for ordet som kunstnerisk uttrykksmiddel, ofte med bibelske motiver. Øverland utgav diktsamlingene Den ensomme fest (1911), De hundrede violiner (1912), Advent (1915), Brød og vin (1919), Berget det blå (1927), Hustavler (1929), Jeg besverger deg (1934), Riket er ditt (1934), Den røde front (1937), Ord i alvor til det norske folk (1940), Vi overlever alt! (1945), Tilbake til livet (1946), Fiskeren og hans sjel (1950), Sverdet bak døren (1956), Den rykende tande (1960), På Nebo bjerg (1962) og Livets minutter (1965). Han trådte frem som ensomhetens dikter som lar dødsstemning og fatalisme gå over i vemod og bitter resignasjon.

Etter den første verdenskrig ble han arbeidernes stridsmann, angrep borgerlig lunkenhet og småsinnethet, kapitalisme, kirken og prester, og all undertrykkelse og voldsanvendelse. Han begynte tidlig å rette skarpe angrep på nazismen og satt i tysk fengsel og konsentrasjonsleir 1941–45. I diktsamlingene etter krigsdiktene kommer det til syne en trang til symbolisme som finnes sporadisk i hans tidligere dikt. Han skrev også to skuespill, Venner (1917, filmet 1960) og Gi meg ditt hjerte (1930), og en rekke fine noveller, Den hårde fred (1916), Deilig er jorden (1923) og Gud plantet en have (1931). Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige beretninger (1964) er mer humoristisk.

Med foredrag, artikler, avhandlinger og essaysamlinger tok han elegant og skarpt del i tidens strid, ikke uten demagogiske virkemidler. Han utgav essayer om Olav Duun og Edvard Munch, Kapital og åndsarbeid (1927), Kjætterprosessen (1933), Tre foredrag til offentlig forargelse (1933), Det frie ord (1935), Er vort sprog avskaffet (1940), Det har ringt for annen gang (1946), Norden mellom øst og vest (1947), Nøitralitet eller vestblokk (1948), Hvor ofte skal vi skifte sprog (1948), Nordiske randstater eller atlantisk fred (1949), Bokmålet – et avstumpet landsmål (1949), Har jorden plass til oss (1952), I beundring og forargelse (1954), Riksmål, landsmål og slagsmål (1956), Om Gud skulle bli lei av oss (1958), Verset – hvordan blir det til (1959), I tjeneste hos ordene (1963), Hvor gammelt er Norge (1964), Sprog og usprog (1967).

I 1933 ble han satt under offentlig tiltale for blasfemi, men ble frikjent. Etter den annen verdenskrig vendte han seg skarpt mot kommunismen, og var sterkt opptatt av riksmålets sak.

Øverland var bl.a. formann i Det Norske Studentersamfund 1923, i Forfatterforeningen 1923–28, i Forfatterforeningen av 1952 1952–53, i Riksmålsforbundet 1947–56. Han hadde statens kunstnerlønn fra 1938 og bodde fra 1946 i statens æresbolig, Grotten i Oslo. I 1924 kom en revidert utgave av de tidlige diktsamlingene, Samlede dikt (2 bd.), 1936 en utvidet utgave (2 bd.), og en ny 1947 (3 bd.). Utvalgte dikt, De hundrede fioliner (1968), utvalgte kjærlighetsdikt, Jeg gikk i rosengården (1960), Noveller i utvalg (1939). Et utvalg artikler – Om bøker og forfattere – ble gitt ut i 1972 (ved Philip Houm). Samlede dikt fra 1986 (2. opplag 1993).

Gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

    • Dahl, Willy: Arnulf Øverland : en biografi, 1989, isbn 82-03-15925-7, Finn boken
    • Haakonsen, Daniel: Arnulf Øverland og den etiske realisme 1905-1940, 1966, Finn boken
    • Hoel, Sigurd, red.: Festskrift til Arnulf Øverland på syttiårsdagen 27. april 1959, 1959, Finn boken
    • NBL 2. utg.
    • Sverd og kjerte : minneskrift ved Arnulf Øverlands 100-årsdag, utg. av Det norske akademi for sprog og litteratur, 1989, isbn 82-03-16125-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. juli 2011 skrev Reidar Astås

Jeg registrerer at ettbindsutgaven av Øverland: Samlede dikt




















Jeg registrerer at den utbredte ettbindsutgaven av Øverland: Samlede dikt fra 1986 (2. opplag 1993)ikke er med i oppslaget. Etter min oppfatning burde den vært å finne der.
Øverland satte bevisst et utropstegn etter Vi overlever alt, noe som er tydelig markert i utgaven fra 1945.

Med vennlig hilsen
Reidar Astås










4. august 2011 svarte Kjell-Olav Hovde

Det tas til følge. Beste hilsen Kjell-Olav

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.