Sokrates

Sokrates, gresk filosof som levde i Athen rundt 4–500 år før vår tidsregning. Han brukte mye av sin tid til filosofiske samtaler. Han ble anklaget for gudløshet og for å forderve ungdommen, og ble dømt til døden ved giftbegeret.

Hans elev Platon mottok dype og varige inntrykk av Sokrates, og Aristoteles ble igjen preget av dem begge. På den måten har Sokrates preget hele den vestlige filosofis senere utvikling.

Sokrates skrev ingenting. Vi kjenner ham først og fremst fra hans elev Platons verker, blant annet Apologien og dialoger som Kriton og Faidon, og fra Xenofons Erindringer om Sokrates. Disse stemmer ikke helt overens, og det er derfor ikke lett å si hva Sokrates’ egne syn og meninger var.

Han synes å ha vært en maktfull personlighet med sterk rettsfølelse og høye etiske idealer. Selv om det hadde vært mulig for ham, nektet han å flykte fra den dødsdom han selv anså som urettferdig.

Han fikk også fiender, dels ved sin ironiske kritikk av personer og samfunnsforhold; dels ble han jevnstilt med de samtidige sofister, for eksempel i Aristofanes’ dramaer.

Skoler som er utgått direkte fra Sokrates, er den kyniske skole, den kyreneiske, den megariske og den elegiske skolen.

Sokrates var sønn av en jordmor og en billedhugger, og gift med den, ifølge tradisjonen, lite sympatiske Xantippe.