Sokrates

Faktaboks

Sokrates
Uttale
sˈokrates
Født
470 fvt.
Død
399 fvt.
omtrentlig fødselsår
Sokrates, byste i Trinity College, Dublin.
Sokrates
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Sokrates. Byste i Museo Capitolino, Roma

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sokrates var en gresk filosof som levde i Athen (død 399 fvt.). Han brukte mye av sin tid til filosofiske samtaler. Han ble stilt for retten anklaget for gudløshet og for å forderve ungdommen, og ble dømt til døden ved giftbegeret.

Platon mottok dype og varige inntrykk av Sokrates i sin ungdom, og Aristoteles ble igjen preget av dem begge, selv om han aldri møtte Sokrates. På den måten har Sokrates preget hele den vestlige filosofis senere utvikling.

Sokrates skrev ingenting. Vi kjenner ham først og fremst fra hans elev Platons verker, blant annet Apologien og dialoger som Kriton og Faidon, og fra Xenofons Erindringer om Sokrates. De forskjellige kildene gir ganske forskjellige bilder av Sokrates og hans virke, og det er derfor ikke lett å si hva Sokrates’ egne syn og anliggender var. I forskningen kalles gjerne dette «det sokratiske problem».

Sokrates synes å ha vært en maktfull personlighet med sterk rettsfølelse og høye etiske idealer. Selv om det hadde vært mulig for ham, nektet han å flykte fra den dødsdommen han selv anså som urettferdig.

Han fikk også fiender, dels ved sin ironiske kritikk av personer og samfunnsforhold. Han ble også jevnstilt med de samtidige sofister, for eksempel i Aristofanes’ dramaer, særlig i komedien Skyene.

Skoler som er utgått direkte fra Sokrates, er den kyniske skole, den kyreneiske, den megariske og den elegiske skolen.

Sokrates var ifølge tradisjonen sønn av en jordmor og en billedhugger, og gift med Xantippe.

Filosofi

Om Sokrates’ filosofi synes vi å vite at han ikke var opptatt av naturfilosofisk spekulasjon; det var mennesket og dets problemer som stod i sentrum. I at han vender seg bort fra spørsmål om kosmos og naturen, står Sokrates i en delvis kontrast til de såkalte naturfilosofene.

Sokrates mente, ifølge Platon, at det var nær forbindelse mellom kunnskap og moral. Moralsk forkastelige handlinger skyldes uvitenhet og er altså ufrivillige. Dyd kan læres.

Denne lære, at rett handling bunner i rett innsikt, og at det å vite det rette, er ensbetydende med å gjøre det rette, har senere vært et filosofisk stridsspørsmål.

Den nødvendige kunnskap ville Sokrates også hjelpe andre å få. Gjennom samtaler, ved å stille (iblant ironiske) spørsmål som motparten svarte på, opptrådte Sokrates som «jordmor» og kunnskapsforløser for andre. Denne metoden er kalt både maievtikk og dialektikk. Selv regnet han som sitt eneste fortrinn fremfor andre mennesker at han «visste at han intet visste», mens andre mener seg å vite en rekke ting de egentlig ikke vet. Hans samtalekunst bestod i så fall ikke i presentasjon av egne doktriner, men i å lede andre til refleksjon over deres egne oppfatninger.

Kunnskap var for Sokrates først og fremst begrepskunnskap, klare definisjoner særlig av begreper som godhet, rettferdighet og så videre. For å kunne handle rettferdig må man vite hva rettferdighet egentlig er og ikke bare at den og den handling er rettferdig. Derved har Sokrates kanskje gitt Platon den impuls som førte til den platoniske idélære.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Aksel-Johan Hegrem

Hei! I artikkelen om Sokrates står det Xantippe, mens i https://snl.no/Xanthippe står det med h. En plass er det feil, eller så må det brukes begge skrivemåter begge steder.

svarte Gunn Hild Lem

Takk for innspill. Vi følger Språkrådet så Xantippe er korrekt. Jeg retter i hennes artikkel. Alt godt fra Gunn Hild Lem

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg