Himmelen er religionenes vanligste symbol for den virkeligheten som overskrider det som er menneskelig fattbart (den transcendente virkelighet). Siden de færreste språk skiller mellom himmelbegrepets fysiske (engelsk sky) og metafysiske (engelsk heaven) aspekt, blir universet utenfor Jorden («himmelhvelvet») gjerne oppfattet som en manifestasjon av den transcendente virkelighet.

I mange religioner er himmelen gudenes bolig. Forestillingen pendler mellom bokstavelig og symbolsk mening, men grunntanken er at guddommens eller gudenes verden omslutter den menneskelige tilværelsen samtidig som den er hevet over menneskets naturlige rekkevidde og fatteevne. Et analogt uttrykk for guddommens transcendens er i mange religioner lokaliseringen av overjordiske makter til høye fjell, men i likhet med Olympos i gresk mytologi flyter denne forestillingen ofte sammen med himmelsymbolet.

Ofte blir himmelen sett på som en manifestasjon av den høyeste gud, høyguden, som ofte har navnet himmel. For eksempel er dette guden An hos sumererne og Tian i kinesisk tro. Fenomener på himmelhvelvet, som sol og skyer, sees som uttrykk for gudens makt. I mange religioner, for eksempel i jødedommen, er himmel i sakralspråket en omskrivning av gudsnavnet.

Himmelen kan også være symbol for de kreftene som behersker tilværelsen på Jorden. I mange religioner er de ulike livsområdene underlagt differensierte himmelske makter (polyteisme). I eldre høykulturer, særlig Babylonia, ble de viktigste maktene gjerne knyttet til visse himmellegemer, og de vekslende innbyrdes posisjoner mellom disse var bestemmende for ve og vel på Jorden (astrologi).

I dualistiske religionssystemer har den jordiske tilværelse med sin motsetning mellom godt og ondt, sitt opphav i en katastrofe i den himmelske verden (iransk religion, gnostisismen).

Vidt utbredt er en myte om en opprinnelig seksuell forening mellom himmel og jord; den nåværende tilværelse er oppstått ved at himmel og jord er blitt atskilt, jfr. hvordan Kronos i gresk religion skiller Uranos (himmelen) fra Gaia (Jorden).

Himmelen kan også betraktes som den sfære der menneskelivet skal fullendes. Ideen er kjent fra Egypt, der den døde hentes opp i solskipet. Et skille mellom grader av hinsides salighet kombineres ofte med astronomiske forhold til teorier om en rekke himler, i Den nære orient oftest 7, i det gamle Mexico 13 osv.

I enkelte religioner er himmelen ikke frelsesmålet, for eksempel i buddhismen, der himler kun anerkjennes som foreløpige mål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.