fyllepenn

En fyllepenn er et skriveredskap som har en beholder for blekk i skaftet. Gjennom tynne kapillar-rør står beholderen i forbindelse med pennesplitten, som tilføres blekk ettersom det forbrukes. For å sikre pennen et langt liv er splitten laget av rustfritt stål eller gull, og selve spissen er belagt med iridium eller et annet hardt metall.

Gunstig skriveredskap

Fyllepennen gjorde det mulig å skrive med blekk over lang tid uten å ha med seg blekkhus som vanlige penner måtte dyppes i. Den ble dessuten utstyrt med en spenne slik at den enkelt kunne hektes på en lomme. Alt etter fabrikat er det flere måter blekket kan fylles på; det kan for eksempel være et stempel eller en blære som suger det opp, eller det kan kjøpes separate blekkpatroner.

Historikk

Fyllepennen ble første gang satt i produksjon av amerikaneren Lewis Edson Waterman i 1884, og hans patent var i prinsippet svært lik de fyllepenner som fremstilles i dag. Kulepennen, som kom på markedet i 1945, og senere ulike tusjpenner, har i stor grad fortrengt fyllepennen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg