Fyllepenn, skriveredskap som i skaftet har en beholder for blekk. Gjennom tynne kapillar-rør står beholderen i forbindelse med pennesplitten, som tilføres blekk etter som det forbrukes. For å sikre pennen et langt liv er splitten laget av rustfritt stål eller gull, og selve spissen er belagt med iridium eller annet hardt metall. 

Fyllepennen gjorde det mulig å skrive med blekk over lang tid uten å ha med seg blekkhus som vanlige penner måtte dyppes i. Den ble dessuten utstyrt med en spenne slik at den enkelt kunne hektes på en lomme. Alt etter fabrikat er det flere måter blekket kan fylles på; det kan f.eks. være et stempel eller en blære som suger det opp, eller det kan kjøpes separate blekkpatroner.

Fyllepennen ble første gang satt i produksjon av amerikaneren Lewis Edson Waterman i 1884, og hans patent var i prinsippet meget lik de fyllepenner som fremstilles i dag.  Kulepennen, som kom på markedet i 1945, og senere ulike tusjpenner har delvis fortrengt fyllepennen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.