nordpadde

Padde

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Nordpadde, tidligere kalt (vanlig) padde, er en amfibieart i familien padder. Den er brungrå, vortet med flatt, bredt hode, klumpet kropp og store øyne med rubinrød iris, lengde vanligvis 6–10 centimeter; hunnen er størst. Det skilles ut gift (bufonin) over det meste av kroppen, men spesielt mye fra de store parotidekjertlene i nakken. Disse kjertlene divergerer bakover i motsetning til hos strandpadda der de er parallelle. Giften beskytter paddene mot å bli spist av rovdyr, og den tjener trolig også som vern mot infeksjoner. Padden er dårlig til å hoppe (bakbeina er vesentlig kortere enn hos frosken) og den beveger seg tregt.

Faktaboks

Også kjent som
Bufo bufo

Nordpadda yngler i tjern, innsjøer og dype dammer, ofte med forekomst av fisk. Den legger egg i lange snorer i vann i mai–juni og går deretter på land hvor de tilbringer resten av året. Larvene er kullsvarte og svømmer ofte i tette stimer. De metamorfoserer og går på land fra midten av juli. I paringstiden kan man høre nordpaddenes lydytinger som omfatter hannens lokkelyd samt en klynkende protestlyd. Paddene overvintrer på land i hulrom i bakken. De voksne lever av insekter, ormer med mer, mens larvene er vegetarianere og spiser alger og lignende i vannet. Voksne padder er vanligvis mest aktive om natta.

Nordpadde er utbredt i det meste av Europa, i Nord-Afrika og i Asia til Japan og Kina. I Norge finnes den i det meste av lavlandet i Sør-Norge, spesielt i kyststrøkene og på mange øyer. Nord for Trøndelag blir den mindre vanlig, men den finnes spredt nær kysten nordover til Dønna. Den finnes i skog og mark og kulturlandskap, også på relativt tørre steder, og kan bevege seg flere kilometer fra yngledammen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg