Padde

SCODE. Begrenset gjenbruk

Nordpadde, tidligere kalt (vanlig) padde; amfibieart i familien padder. Den er brungrå, vortet med flatt, bredt hode, klumpet kropp og store øyne med rubinrød iris, lengde vanligvis 6-10 cm, hunnen størst. Det skilles ut gift (bufonin) over det meste av kroppen, men spesielt mye fra de store parotidekjertlene i nakken. Disse parotidekjertlene divergerer bakover i motsetning til hos strandpadda der de er parallelle. Denne giften beskytter paddene mot bli spist av rovdyr, og den tjener trolig også som vern mot infeksjoner. Padden er dårlig til å hoppe (bakbeina vesentlig kortere enn hos frosken) og beveger seg tregt,

Yngler i tjern, innsjøer og dype dammer ofte med forekomst av fisk. Legger egg i lange snorer i vann i mai-juni og går deretter på land hvor de tilbringer resten av året.  Larvene er kullsvarte og svømmer ofte i tette stimer. De metamorfoserer og går på land fra midten av juli. I paringstiden kan man høre nordpaddenes lydytinger som omfatter hannens lokkelyd samt en klynkende protestlyd. Paddene overvintrer på land i hulrom i bakken. De voksne lever av insekter, ormer m.m., mens larvene er vegetarianere og spiser alger o.l. i vannet. Voksne padder er vanligvis mest aktive om natta.

Utbredt i det meste av Europa, i Nord-Afrika og i Asia til Japan og Kina. I Norge finnes den i det meste av lavlandet i Sør-Norge, spesielt i kyststrøkene og på mange øyer. Nord for Trøndelag blir den mindre vanlig, men den finnes spredt nær kysten nordover til Dønna. Finnes i skog og mark og kulturlandskap, også på relativt tørre steder: Kan bevege seg flere km fra yngledammen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.