Padde

SCODE. Begrenset gjenbruk

Nordpadde, tidligere kalt (vanlig) padde; amfibieart i familien padder. Den er brungrå, vortet med flatt, bredt hode, klumpet kropp og store øyne med rubinrød iris, lengde vanligvis 6-10 cm, hunnen størst. Det skilles ut gift (bufonin) over det meste av kroppen, men spesielt mye fra de store parotidekjertlene i nakken. Disse parotidekjertlene divergerer bakover i motsetning til hos strandpadda der de er parallelle. Denne giften beskytter paddene mot bli spist av rovdyr, og den tjener trolig også som vern mot infeksjoner. Padden er dårlig til å hoppe (bakbeina vesentlig kortere enn hos frosken) og beveger seg tregt,

Yngler i tjern, innsjøer og dype dammer ofte med forekomst av fisk. Legger egg i lange snorer i vann i mai-juni og går deretter på land hvor de tilbringer resten av året.  Larvene er kullsvarte og svømmer ofte i tette stimer. De metamorfoserer og går på land fra midten av juli. I paringstiden kan man høre nordpaddenes lydytinger som omfatter hannens lokkelyd samt en klynkende protestlyd. Paddene overvintrer på land i hulrom i bakken. De voksne lever av insekter, ormer m.m., mens larvene er vegetarianere og spiser alger o.l. i vannet. Voksne padder er vanligvis mest aktive om natta.

Utbredt i det meste av Europa, i Nord-Afrika og i Asia til Japan og Kina. I Norge finnes den i det meste av lavlandet i Sør-Norge, spesielt i kyststrøkene og på mange øyer. Nord for Trøndelag blir den mindre vanlig, men den finnes spredt nær kysten nordover til Dønna. Finnes i skog og mark og kulturlandskap, også på relativt tørre steder: Kan bevege seg flere km fra yngledammen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.