Louis Vierne

Faktaboks

Louis Vierne
Uttale
viˈɛrn
Født
8. desember 1870, Poitiers, Frankrike
Død
2. juni 1937, Paris, Frankrike
Av /Bibliothèque du Conservatoire National Supérieur de Musique et de Danse de Paris.
Louis Vierne spiller ved innvielsen av det restaurerte orgelet i St.-Nicolas du Chardonnet, 8. desember 1927.
Gallica/Bibliothèque nationale de France.

Louis Vierne, fransk organist, komponist og pedagog. Vierne var organist i Notre Dame i Paris fra 1900 til sin død i 1937.

Viernes orgelverker har en sentral plass i det tidlige 1900-tallets orgelrepertoar. Hans meste kjente og oftest framførte verker er seks orgelsymfonier. Vierne ble ansett som en briljant orgelutøver, og turnerte flittig både i Frankrike og i utlandet, deriblant i England og USA.

Biografi

Vierne studerte i orgelklassen ved konservatoriet i Paris, først med César Franck og senere med Charles-Marie Widor som lærere. Der utviklet han seg raskt som orgelspiller og -improvisatør. Allerede i 1891 ble han Widors assistent ved konservatoriet. Senere ble han Alexandre Guilmants assistent samme sted. Fra 1892 var han også Widors vikar og assistent som organist i kirken Saint-Sulpice i Paris. I 1900 vant han konkurransen om den prestisjefylte stillingen som organist i Notre Dame. Denne posisjonen hadde han fram til han døde av hjerteinfarkt i 1937, mens han holdt en orgelkonsert i katedralen.

Vierne var selv en innflytelsesrik orgellærer. Til hans store skuffelse ble han forbigått to ganger ved tilsettinger i orgelprofessoratet ved konservatoriet, men fra 1912 underviste han i orgel ved Schola Cantorum. Fra 1931 underviste han ved Ecole César Franck. I løpet av sin pedagogiske karriere underviste han flere generasjoner av prominente franske organister, og blant elevene hans finner vi for eksempel Joseph Bonnet, Henry Mulet, Marcel Dupré, Maurice Duruflé, og Nadia Boulanger.

Louis Vierne var født blind, men etter en operasjon i 6-årsalderen kunne han se objekter og mennesker på kort avstand. I tillegg til svaksyntheten hadde han andre helseproblemer, og flere tilbakeslag preget hans privatliv. I de siste tiårene satte de mange personlige tragediene et visst preg på hans virke som komponist og utøver.

Komposisjoner

Vierne assosieres i første rekke med sine orgelkomposisjoner, selv om de bare utgjør 17 av hans totalt 62 verk med opusnummer. Hans øvrige produksjon består av verker for kor, kammermusikk (blant annet en strykevartett, en klaverkvintett, sonater for ulike instrumenter), vokalverker og klavermusikk.

Viernes tonespråk er påvirket av Francks og Widors harmoniske univers, men er videreutviklet med sterke innslag av kromatikk. Impresjonistiske elementer kan også spores, og i noen av de siste verkene beveger han seg helt på grensen til bitonalitet, noen ganger også med tolvtonepreg i det melodiske materialet (for eksempel i Symfoni nr. 6).

Vierne videreførte det orkestrale konseptet hans lærer Widor etablerte. Han seks store orgelsymfonier utgjør kjernen i verkporteføljen. Viernes fire orgelsuiter (Pièces de fantaisie) er også av symfonisk format selv om suitene består av seks enkeltstående verker. I en samling av mindre komposisjoner (24 Pièces en style libre) viser Vierne at han også behersker miniatyrens sjanger.

Sentrale verker

Orgelsymfonier

  • Nr. 1, op. 14 (1898–1899)
  • Nr. 2, op. 20 (1902–1903)
  • Nr. 3, op. 28 (1911)
  • Nr. 4, op. 32 (1914)
  • Nr. 5, op. 47 (1923–1924)
  • Nr. 6, op. 59 (1930)

Andre

  • 24 Pièces en style libre, op. 31 (1914)
  • Pièces de fantaisie: suite nr. 1, op. 51 (1926)
  • Pièces de fantaisie: suite nr. 2, op. 53 (1926)
  • Pièces de fantaisie: suite nr. 3, op. 54 (1927)
  • Pièces de fantaisie: suite nr. 4, op. 55 (1927)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Smith, Rollin: Louis Vierne: Organist of Notre Dame Cathedral. Pendragon Press, Hillsdale, N.Y. 1999.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg