Édouard Lalo

Sin fiolinkonsert og Symphonie espagnole komponerte Lalo på oppfordring av Pablo Sarasate (1844–1908) som uroppførte begge verk i 1874 respektive 1875. Symphonie espagnole viser en viktig side ved Lalo – hans solide formoppbygning, glittrende og livfull melodikk. I Fantasie norvégienne (1877) og Rapsodie norvégienne (1878) viser Lalo effektiv anvendelse av nasjonale motiver, mens cellokonserten (1876) og symfonien i g-moll (1885–1886) er påvirket av Robert Schumann. Den fargerike og eminente instrumentasjonen i balletten Namouna (oppf. 1882) kom til å entusiasmere Claude Debussy. Selv om operaen Le roi d’Ys i ett og alt må regnes som et originalt verk, så finnes det wagnerske trekk flere steder i operaen.

Lalos verk fikk større fremgang i Tyskland enn i Frankrike og Paris – han lå forut for sin tid i så henseende. Takket være sin omfattende kunnskap om de tyske klassikerne fremsto Lalos musikk som grunnsolid, men allikevel med sin egen personlige rytmikk og klang. Hans tydlige stil skaffet ham en betydelig popularitet ikke minst takket være sine klare melodikk og fargerike instrumentasjon.

Lalo ble antatt ved konservatoriet i sin fødeby Lille trolig bare 10 år gammel. Her studerte han fiolin og cello, trolig med lærere som Müller og Baumann. Seksten år gammel fortsatte Lalo sine studier ved konservatoriet i Paris — først og fremst i fiolin med Pierre Bailloy og deretter med François Antoine Habeneck (1781–1849). I 1843 begynte han studier i komposisjon med Julius Schulhoff (1825–1898) og deretter J. E. Crèvecoeur. I flere år virket Lalo som fiolinist og fiolinlærer i Paris, og i 1848 dannet han sammen med noen venner Armingaud-kvartetten, først som bratsjist senere som andrefiolinist.

Giftermålet med kontra-alten, Julie Besnier de Maligny, førte til at Lalo ble interessert i opera og komponerte blant annet operaen Le Roi d’Ys. De andre sceneverkene Lalo komponerte ble aldri populære til tross for stor originalitet. De ble kritisert for å være for progressive og for mye preget av Wagner. Resultate ble at Lalo konsentrerte seg om kammermusikk, en sjanger som var på fremgang i Frankrike på denne tiden, sammen med orkestermusikk.

Lalo ble medlem av Æreslegionen i 1873. Men det tok lang tid før operaen Le Roi d’Ys, Lalos mest kjente større verk, ble oppført. Det skjedde først i 1888 da Lalo var 65 år gammel. Da han døde i 1892 etterlot han en rekke ufullførte verk.