Heitor Villa-Lobos

Faktaboks

Heitor Villa-Lobos
Uttale
vˈila lˈå:bus
Født
5. mars 1887, Rio de Janeiro, Brasil
Død
17. november 1959, Rio de Janeiro, Brasil

Artikkelstart

Heitor Villa-Lobos var en brasiliansk komponist og dirigent, cellist og gitarist. Han var meget produktiv med over 1500 komposisjoner, om enn av vekslende kvalitet. Hans verker kombinerer brasiliansk melodikk og rytmikk med den europeiske klassiske musikktradisjonen på en særegen måte.

Han er uten tvil den aller mest kjente brasilianske komponist. Blant hans mest kjente verker er Bachianas Brasileiras komponert i årene 1930–1945, ni verker med Bachs kontrapunktikk med brasiliansk tematikk.

Estetikk

I Villa-Lobos’ musikalske virksomhet kan man skille ut tre estetiske perioder.

Første periode — frem til 1923

Den første estiske perioden preges av den omfattende reisevirksomheten som familien foretok over store deler av Brasil i disse årene. Musikken Villa-Lobos komponerte på disse reisene viser tydelig påvirkning fra brasiliansk og spansk folkemusikk. Etter å ha vendt tilbake til Rio de Janeiro, tok Villa-Lobos til å begynne med sterke inntrykk fra byens populærmusikk, studerte en kort tid ved Instituto Nacional de Música i Rio de Janeiro, men fortsatte deretter å reise de nærmeste årene.

Da han på nytt vendte tilbake til Rio, hadde han komponert en rekke verker i alle mulig genre påvirket av afro-brasiliansk folkemusikk. Han begynte deretter å studere verk av Johann Sebastian Bach, Richard Wagner og Giacomo Puccini noe man kan spore i de etterfølgende verk og i hans forskjellige konsertserier årene 1915–1921 merker man hans forsøk på å blande vest-europeisk musikk med brasiliansk folkemusikk. Villa-Lobos møtte motbør på grunn av den dissonerende og modernistiske stil som mange av hans verker viste.

Andre periode — 1923–1945

Den andre estetiske perioden kan sies å begynne i 1923 da Villa-Lobos slo seg ned i Paris. I de kommende verkene forsterket hans folkemusikalske innslag seg ytterligere, som de 14 Chôros – chôros er en brasiliansk folkedans, to av dem er beklagligevis gått tapt. Til denne perioden hører også en nonette, de 16 Cirandas for klaver samt Momoprecoce, en fantasi for klaver og orkester.

I 1930 fulgte den første av de berømte Bachianas Brasileiras, Villa-Lobos uten tvil mest kjente komposisjoner. Totalt er dette ni verker komponert i årene 1930–1945 i Bachs kontrapunktiske stil, men med brasiliansk tematisk opprinnelse. Verkene begynner som kammermusikk og utvikler seg så til symfoniske verk.

Tredje periode — 1945–1959

Heitor Villa-Lobos med sin karakteristiske sigar i munnviken, ved pianoet på hans 72. bursdag, 4. mars 1959.
Av /AP/NTB.

I 1944 reiste Villa-Lobos for første gang til USA der han kom til å få et velkjent og aktet navn. Etter andre verdenskrig kunne han på nytt reise til Europa. De nye verk han komponerte, viser en rekke instrumentalverk preget av solistisk virtuositet. Samtidig fikk hans senere verker et mer tradisjonelt uttrykk i tillegg til en mer tydelig romantisk karakter.

Biografi

Villa-Lobos fikk ingen formell musikkundervisning i oppveksten, bare noen få timer undervisning i harmonilære. Likevel lærte han seg å spille cello, klarinett og klassisk gitar. Hans far var amatørmusiker og samlet ofte andre musikkelskere til musikkaftener. Dette ble Villa-Lobos' musikalske bakgrunn de første årene, det han lærte var absorbert fra det han hørte i farens musikkaftener.

I stedet for formell musikalsk utdannelse skaffet Villa-Lobos seg en uformell utdannelse fra lokale og folkemusikalske strømninger – så som portugisisk, afrikansk og amerikansk folkemusikk – strømninger som han ikke minst tilegnet seg årene 1903 til 1910 da han reiste rundt i Brasil og samlet og studerte folkemusikk.

Brasiliansk folkemusikk og vesteuropeisk kunstmusikk

I 1913 fikk Villa-Lobos utgitt noen av sine komposisjoner på forlaget Artur Napoleão samtidig som en rekke av hans kammermusikkverker ble fremført på konserter i Rio de Janeiro. Selv om han fortsatt var brennende opptatt av sin brasilianske folkemusikk, fortsatte Villa-Lobos å studere de vesteuropeiske klassiske mestrene. En rekke konserter frem til rundt 1920 viste at hans stilistiske uttrykk i all hovedsak bestod av en brasiliansk folkemusikkstil ved siden av eller sammen med en vesteuropeisk musikk.

Et viktig møte fant sted i 1917 da Villa-Lobos møtte den franske komponisten Darius Milhaud, en av Les Six (De seks). Milhaud presenterte Villa-Lobos for verk av Claude Debussy, Erik Satie og Igor Stravinsky. Som svar på dette presenterte Villa-Lobos Milhaud for brasiliansk populær gatemusikk. Året etter, i 1918, møtte Villa-Lobos pianisten Arthur Rubinstein som ble en livslang venn og talsmann for Villa-Lobos’ musikk. Med klaversuiten Carnaval das crianças fra 1919–1920, frigjorde Villa-Lobos seg mer eller mindre helt fra den vesteuropeiske romantikken og i 1922 fikk han et bestillingsverk om første verdenskrig, Symfoni nr. 3 – A guerra – der det romantiske innslaget er sterkt redusert. Omtrent på samme tid rådet Rubinstein ham til å begynne og turnere, blant annet til Paris.

I Paris

Villa-Lobos oppholdte seg i Paris frem til 1930 og stiftet bekjentskap med viktige kulturpersonligheter som Edgar Varèse, Pablo Picasso, Leopold Stokowski og Aaron Copland. Han hadde møtt gitaristen Andrés Segovia allerede i 1920 som hadde bestilt et musikkstykke av Villa-Lobos. I løpet av 1920 til 1929 komponerte han blant annet 14 Chõros, stykker som er populærmusikalske brasilianske folkedanser og som består av forskjellige instrumentasjonsbesetninger – fra solo-gitar og kammermusikk til kor og orkester.

Musikkpedagogen

Etter Parisoppholdet vendte Villa-Lobos tilbake til Brasil og den nye nasjonalistiske regjeringen ga ham i oppdrag å organisere landets musikkliv. Den energi og oppfinnsomhet som han la for dagen i de undervisningsreformer han organiserte, kan bare sammenlignes med Zoltán Kodálys pedagogiske innsats i Ungarn. Han ble direktør for Superintendência de Educação Musical e Artística (SEMA) der en av oppgavene blant annet var å sørge for å arrangere konserter. Nå fulgte førsteoppførelser i Brasil av Ludwig van Beethovens Missa Solemnis og Johann Sebastian Bachs H-moll-messe i tillegg til nye brasilianske verk, blant annet hans egne Bachianas Brasileiras.

Villa-Lobos forfattet i tillegg en rekke skrifter i løpet av president Getúlio Vargas’ tid, årene 1930–1945, med pedagogisk-teoretiske skrifter så som 11 bind Guia Práticoran og to-bind Solfejos med vokal-øvelser.

Etter Vargas' fall

Etter Vargas fall fra makten i 1945 var Villa-Lobos på nytt i stand til å reise utenlands igjen, blant annet til Frankrike og USA, England og Israel. Han mottok en mengde bestillingsverk som han forsøkte å etterkomme til tross for sviktende helse. Han komponerte en rekke virtuoskonserter for klaver, cello, gitar og harpe samt symfoni nr. 11 for Boston Symphony Orchestra, operaen Yerma basert på Federico Carcía Lorcas tekst. Men det kan ikke stikkes under stol at hans enorme produksjon medførte en del besk kritikk når det viste seg at kvalitetsnivået flere ganger ble lavt.

Verk i utvalg

Verkfortegnelsen i hver genre følger David Applebys W-nummerering. Med tanke på Villa-Lobos enorme produksjon på langt over 1500 verk, sier det seg selv at oversikten bare viser et lite utvalg av hans komposisjoner.

Chôros

  • W 161 – Chôro nr. 1 i e-moll for gitar (1920)
  • W 197 – Chôro nr. 2 for fløyte og klarinett (1924)
  • W 199 – Chôro nr. 7 for fløyte, obo, klarinett, saxofon, fagott, fiolin og cello (1924)
  • W 206 – Chôro nr. 3 for klarinett, fagott, saxofon, 3 horn, trombone og mannskor (1925)
  • W 218 – Chôro nr. 4 for 3 horn og trombone (1925)
  • W 207 – Chôro nr. 5 i e-moll for klaver (1925)
  • W 208 – Chôro nr. 8 for 2 klaver og orkester (1925)
  • W 209 – Chôro nr. 10 for blandet kor og orkester (1926)
  • W 219 – Chôro nr. 6 for orkester (1926)
  • W 227 – 2 chôros bis for fiolin og cello (1928)
  • W 228 – Chôro nr. 11 for klaver og orkester (1928)
  • W 232 – Chôro nr. 9 for orkester (1929)
  • W 233 – Chôro nr. 12 for orkester (1929)
  • W 239 – Introdução aos Choros for gitar og orkester (1929)

Bachianas brasileiras

  • W 246 – Bachianas brasileiras nr. 1 for 8 celli (1930–38)
  • W 247 – Bachianas brasileiras nr. 2 for orkester (1930)
  • W 388 – Bachianas brasileiras nr. 3 for klaver og orkester (1938)
  • W 264 – Bachianas brasileiras nr. 4 for klaver (1930–1939, version for orkester 1941)
  • W 389 – Bachianas brasileiras nr. 5 for sopran og 8 celli (1938 och 1945)
  • W 392 – Bachianas brasileiras nr. 6 for fløyte og fagott (1938)
  • W 432 – Bachianas brasileiras nr. 7 for orkester (1942)
  • W 444 – Bachianas brasileiras nr. 8 for orkester (1944)
  • W 449 – Bachianas brasileiras nr. 9 for kor eller strykeorkester (1945)

Symfonier

  • W 114 – Nr. 1 O Imprevisto (1916)
  • W 132 – Nr. 2 Ascenção (1917)
  • W 152 – Nr. 3 A Guerra (1919)
  • W 153 – Nr. 4 A Vitória (1919)
  • W 170 – Nr 5 A Paz (1920, tapt)
  • W 447 – Nr. 6 Montanhas do Brasil (1944)
  • W 458 – Nr. 7 Odyssé da Paz (1945)
  • W 499 – Nr. 8 (1950)
  • W 510 – Nr. 9 (1951)
  • W 511 – Nr. 10 Ameríndia (Sumé Pater Patrium) (1952)
  • W 527 – Nr. 11 (1955)
  • W 539 – Nr. 12 (1957)

Konserter

  • W 68 – Suite for klaver og orkester (1913)
  • Op. 50 – Cellokonsert nr. 1 (1913, ev. 1915)
  • W 174 – Fantasia de movimentos mixtos for fiolin og orkester (1921)
  • W 240 – Momoprécoce, fantasi for klaver og orkester (1921)
  • W 325 – Ciranda das sete notas for fagott og strykeorkester (1933)
  • W 453 – Klaverkonsert nr. 1 (1945)
  • W 487 – Klaverkonsert nr. 2 (1948)
  • W 490 – Fantasia for sopransaxofon og kammerorkester (1948)
  • W 501 – Gitarkonsert (Fantasia Concertante) (1951)
  • W 505 – Klaverkonsert nr. 4 (1952)
  • W 512 – Klaverkonsert nr. 3 (1948)
  • W 515 – Harpekonsert (1953)
  • W 516 – Cellokonsert nr. 2 (1953)
  • W 521 – Klaverkonsert nr. 5 (1954)
  • W 524 – Munnspillkonsert (1955)
  • W 565 – Concerto Grosso for blåsekvartett og blåse-ensemble (1959)

Annen orkestermusik

  • W 111 – Naufrágio de Kleônicos, symfonisk dikt (1916)
  • W 115 – Sinfonietta nr. 1 (1916)
  • W 116 – Tédio de Alvorada, symfonisk dikt (1916)
  • W 118 – Amazonas, ballett (1917)
  • W 126 – Iára (1917)
  • W 133 – Uirapuru (1917)
  • W 144 – Dança Frenética (1919)
  • W 187 – Dança dos Mosquitos (1922)
  • W 189 – Verde velhice (1922)
  • W 265 – Caixinha de Boas Festas, balett-suite (1932)
  • W 420 – Saudade da Juventude, suite nr. 1 (1940)
  • W 437 – Dança da terra, ballett (1939)
  • W 456 – Madona, symfonisk dikt (1945)
  • W 483 – Sinfonietta nr. 2 (1947)
  • W 495 – Erosão, symfonisk dikt (1950)
  • W 504 – Rudá, ballett (1951)
  • W 513 – Dawn in the Tropical Forest, ouverture (1954)
  • W 518 – Odisséia de uma raça, symfonisk dikt (1953)
  • W 522 – Gênesis, ballett (1954)
  • W 531 – Emperor Jones, ballett (1956)
  • W 551 – Forest of the Amazon (1958)
  • W 566 – Svit nr 1 for kammerorkester (1959)
  • W 567 – Svit nr 2 for kammerorkester (1959)

Kammermusikk

  • W 42 – Klavertrio nr. 1 (1911)
  • W 51 – Sonate-fantaisie nr. 1 for fiolin og klaver, Desesperança (1913)
  • W 83 – Sonate-fantaisie nr. 2 for fiolin og klaver (1914)
  • W 88 – Berceuse for cello og klaver (1915)
  • W 89 – Berceuse for fiolin og klaver (1915)
  • W 91 – Capriccio for cello og klaver (1915)
  • W 92 – Capriccio for fiolin og klaver (1915)
  • W 96 – Improviso nr. 7 for fiolin og klaver (1915)W 99 – Suíte graciosa for strykekvartett (1915, 1946 omarbeidet til strykkvartett nr. 1)
  • W 100 – Strykekvartett nr. 2 (1915)
  • W 103 – Cellosonaet nr. 2 (1915)
  • W 105 – Klavertrio nr. 2 (1915)
  • W 112 – Strykekvartett nr. 3 (1916)
  • W 129 – Strykekvartett nr. 4 (1917)
  • W 142 – Klavertrio nr. 3 (1918)
  • W 171 – Fiolinsonate nr. 3 (1920)
  • W 182 – Trio for obo, klarinett og fagott (1921)
  • W 191 – Nonett, Impressão rapida de todo o Brasil for fløyte, obo, klarinett, saxofon, fagott, celesta, harpe, klaver, slagverk og blandet kor (1923–24)
  • W 194 – Fiolinsonate nr. 4 (1922)
  • W 230 – Kvartett for fløyte, obo, klarinett og fagott (1928)
  • W 263 – Strykekvartett nr. 5 (1931)
  • W 399 – Strykekvartett nr. 6 (1938)
  • W 435 – Strykekvartett nr. 7 (1942)
  • W 446 – Strykekvartett nr. 8 (1944)
  • W 457 – Strykekvartett nr. 9 (1945)
  • W 460 – Trio for fiolin, bratsj og cello (1945)
  • W 463 – Duo for fiolin og bratsj (1946)
  • W 468 – Strykekvartett nr. 10 (1946)
  • W 481 – Strykekvartett nr. 11 (1947)
  • W 496 – Strykekvartett nr. 12 (1950)
  • W 503 – Stråkkvartett nr. 13 (1951)
  • W 519 – Strykekvartett nr. 14 (1953)
  • W 523 – Strykekvartett nr. 15 (1954)
  • W 526 – Strykekvartett nr. 16 (1955)
  • W 535 – Duo for obo og fagott (1957)
  • W 537 – Strykekvartett nr. 17 (1957)

Musikk for sologitar

  • W 20 – Suite populaire brésilienne (1912)
  • W 40 – Simples, mazurka (1911)
  • W 235 – Douze études (1929)
  • W 419 – Fem preludier (1940)

Opera

  • W 55 – Izaht (1912–14, 1918, rev. 1921)
  • W 156 – Zoé (1920, upublisert)
  • W 177 – Malazarte (1921, tapt)
  • W 476 – Magdalena, musikal (1948)
  • W 528 – Yerma (1956)
  • W 540 – A Menina nas Nuvens (1958)

I tillegg finns en rekke klaverstykker, andre stykker for sologitar, sanger og korsanger.

Litteratur

  • Appleby, David P.: Heitor Villa-Lobos. A Bio-Bibliography. New York: Greenwood Press 1988.
  • Béhague, Gerard: Villa-Lobos: The Search for Brazil's Musical Soul. Austin: Institute of Latin American Studies, University of Texas at Austin, 1994.
  • Béhague, Gerard: Villa-Lobos, Heitor. The New Grove Dictionary of Music and Musicians, edited by Stanley Sadie and John Tyrrell. London: Macmillan 2001.
  • Negwer, Manuel: Villa-Lobos. Der Aufbruch der brasilianischen Musik. Mainz: Schott Music, 2008.
  • Peppercorn, Lisa M.: Villa-Lobos, the Music: An Analysis of His Style. Translated by Stefan De Haan. London: Kahn & Averill; White Plains, NY: Pro/AM Music Resources, 1991.
  • Peppercorn, Lisa M.: The World of Villa-Lobos in Pictures and Documents. Aldershot, Hants, England: Scolar Press; Brookfield, VT: Ashgate Publishers, 1996.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg