pikkolofløyte

Pikkolo
av /Wikimedia Commons. Falt i det fri (Public domain)

Pikkolofløyte, en liten tverrfløyte. Tonene ligger en oktav høyere enn på den vanlige tverrfløyta.

Faktaboks

Uttale
pˈikkolo
Etymologi
av italiens piccolo, ‘liten’
Også kjent som

flauto piccolo (italiensk), piccolofløyte

Pikkolofløyten er det høyest stemte treblåserinstrumentet som blir benyttet i orkestre, musikkorps og militære ensembler. Den er en liten tverrfløyte med konisk eller sylindrisk boring og fra midten av 1800-tallet utstyrt med klaffer etter Böhm-systemet. Pikkolofløyten og den vanlige tverrfløyten har samme fingersetning. I dag blir pikkolofløytene hovedsakelig laget i tonearten C.

Siden pikkolofløyten er stemt en oktav høyere enn den vanlige tverrfløyten, ble den av italienerne gjerne kalt ottavino. Den er også benevnt som flauto piccolo eller flautino, et navn som blant annet Antonio Vivaldi brukte.

Historikk

Man vet ikke sikkert når pikkolofløyten oppsto, men orkesterpartiturer av Jean-Philippe Rameau viser at det allerede i 1730-årene ble benyttet små tverrfløyter stemt en oktav høyere enn vanlig i operaorkestrene i Paris. Utover på 1700-tallet erstattet pikkolofløyten gradvis flageoletten som orkesterinstrument.

De tidligste pikkolofløytene hadde ingen klaffer og ble laget av tre eller elfenben, eller, noe sjeldnere, av glass. Utover på 1800-tallet fikk pikkolofløyten gradvis flere klaffer, og grenadill og andre harde treslag ble nå benyttet som materiale. Grenadill blir fortsatt brukt, men i dag er pikkolofløyter laget av sølv eller nysølv vel så vanlige. I tillegg blir både hardplast og messing benyttet som materiale.

Repertoaret

På slutten av 1700-tallet skrev flere komponister orkestermusikk som inkluderte pikkolofløyten. Wolfgang Amadeus Mozart hadde den blant annet med i sin opera Idomeneo, som hadde premiere i 1781. Derimot brukte verken Mozart eller Franz Joseph Haydn pikkolofløyte i sine symfonier. Ludwig van Beethoven hadde imidlertid med instrumentet i sin Symfoni nr. 5 i C-dur, den såkalte Skjebnesymfonien. Senere ble pikkolofløyten et fast medlem av symfoniorkestrene.

Det finnes i dag et stort repertoar for pikkolofløyte. Dette inkluderer blant annet solostykker, sonater for pikkolofløyte og piano, pikkolokonserter og kammermusikk med pikkolofløyte.

Blant komponistene som har skrevet musikk for pikkolofløyte kan nevnes Karlheinz Stockhausen, Peter Maxwell Davies, George Crumb og Egil Hovland. Som pikkoloens glansnumre regnes Peter Tsjaikovskijs 4. symfoni og flere av symfoniene til Dmitrj Sjostakovitsj. I tillegg spiller pikkolofløyten er sentral rolle i John Philip Sousas kjente marsj Stars and Stripes.

I tillegg til sin betydning i kunstmusikken har pikkolofløyten også en viktig plass innenfor korpsmusikken og i militære band. Den har også en sentral plass under karnevalet i Basel i Sveits, hvor den sammen med den sylindriske Basler-trommen medvirker under de tradisjonelle oppmarsjene som foregår i spesielle formasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg