George Szell

Faktaboks

George Szell
egentlig György Endre Szél
uttale:
sel
født:
7. juni 1897, Budapest, Ungarn (daværende Østerrike-Ungarn)
død:
30. juli 1970, Cleveland, Ohio, USA

George Szell var en ungarsk dirigent og pianist, en av betydeligste dirigentene i sin generasjon. Han forbindes i stor grad med det amerikanske Cleveland-orkesteret (The Cleveland Orchestra), som han overtok i 1946 og bygget opp til et av verdens mest profilerte og berømte ensembler.

Szell ble amerikansk statsborger i 1946.

Bakgrunn

Szell var født i Budapest. Familien, som var jødiske konvertitter til katolisismen, flyttet til Wien mens han var barn. Her vokste han opp og fikk sin utdannelse.

Szell lærte klaver fra svært ung alder og fikk etter hvert pedagogen Richard Robert som lærer. Han etablerte et livslangt vennskap med pianisten Rudolf Serkin, som også var elev hos Robert.

Szell turnerte som vidunderbarn («den neste Mozart») fra elleve års alder og spilte også egne stykker. Han var solist med Berlinfilharmonien som 17-åring i 1914.

Karriere

Szell skal ha dirigert offentlig allerede som 17-åring da han overtok ledelsen av orkesteret på et kursted.

Han steppet senere inn ved en konsert med Wiener Symphoniker og ble deretter engasjert ved Staatsoper Berlin som 18-åring. Szell var førstedirigent ved Staatsoper Berlin i 1924–1930 og var samtidig aktiv ved andre større scener, blant annet i Düsseldorf og Luxembourg.

I Berlin knyttet Szell vennskap med komponisten Richard Strauss. Da Strauss skulle spille inn sitt symfoniske dikt Don Juangrammofonplate, ble det til at en del av opptaket ble ledet av Szell. Szell tok lærdom av Strauss’ kontrollerte og subtile måte å dirigere på, uten store bevegelser. Szell kom til å fremme Strauss’ stort anlagte orkestermusikk og operaer gjennom hele sin dirigentkarriere.

Etter at nazistene tok makten i Tyskland i 1933, var Szell noen år ved operaen i Praha. I 1939 utvandret han med sin familie til USA. Han ble amerikansk statsborger i 1946.

Szell var dirigent ved Metropolitan-operaen i 1942–1946 og dirigerte også siden noen forestillinger her. Hans første store oppgave var en ny oppsetning av Boris Godunov av Modest Musorgskij. Ellers ledet han hovedsakelig operaer av Richard Wagner og Richard Strauss, blant annet hele Der Ring des Nibelungen i 1944 og 1945.

Han underviste samtidig i komposisjon og andre fag ved Mannes College of Music i New York.

I 1946 overtok Szell som sjefdirigent for Cleveland-orkesteret og kom til å beholde denne stillingen til sin død i 1970. Her kom han til et orkester som var underbemannet, men som hadde hatt dyktige sjefdirigenter i Artur Rodzinski og Erich Leinsdorf og som hadde ambisiøse sponsorer.

Med Szell som sjef ble Cleveland-orkesteret et førsteklasses orkester og et av de mest berømte amerikanske orkestrene, kjent verden over gjennom eksemplariske plateinnspillinger for selskapet CBS (i dag Sony Music Entertainment).

Szell fikk samtidig et renommé, kanskje delvis fortjent, som en kjølig perfeksjonist og tuktemester som krevde lange og grundige prøver og som terpet med musikerne. Men resultatet var godt, et virtuost og uhyre samspilt orkester med stor grad av rytmisk presisjon, nyanserte dynamiske valører og en lettere og mer gjennomskinnelig klang enn mange amerikanske orkestre.

Orkesteret turnerte i 1957 for første gang i Europa med stor suksess. Innspillingene av blant annet Wolfgang Amadeus Mozarts musikk solgte i store opplag, og Szell ble en populær gjestedirigent i Europa, blant annet ved Concertgebouw-orkesteret og London Symfoniorkester.

Szell gjestet festspillene i Salzburg hvor han blant annet dirigerte Wienerfilharmonien i uroppførelsene av operaene Penelope av Rolf Liebermann i 1954 og Irische Legende av Werner Egk i 1955.

Szell beholdt sin posisjon i Cleveland til sin død. Da var orkesterets rennomé svært stort, og den berømte franske komponisten og dirigenten Pierre Boulez lot seg engasjere som kunstnerisk leder for å føre orkesteret videre.

Innspillinger

Med Cleveland-orkesteret spilte Szell inn alle symfoniene til Ludwig van Beethoven, Robert Schumann og Johannes Brahms, foruten symfonier og annen orkestermusikk av Antonin Dvořák.

Gustav Mahler-innspillingene, med blant annet symfoni nr. 4 og Des Knaben Wunderhorn-sangene (med Elisabeth Schwarzkopf, Dietrich Fischer-Dieskau og London Symfoniorkester) ble berømmet av kritikerne. Det samme gjorde klaverkonsertene av Wolfgang Amadeus Mozart med solistene Rudolf Serkin og Robert Casadesus (og delvis med Columbia Symphony Orchestra).

Szell holdt sine egne klaverferdigheter ved like. Som pianist spilte han inn Mozarts klaverkvartetter med Budapestkvartetten og et utvalg av Mozarts sonater for klaver og fiolin med Rafael Druian, som i 1960–1969 var konsertmester i Cleveland-orkesteret.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Charry, Michael: George Szell: A Life of Music, 2014, isbn 978-0-252-09310-4, Finn boken
  • Rosenberg, Daniel: The Cleveland Orchestra Story: «Second to None», 2000, isbn 18886228248, Finn boken
  • Kraus, Marcia Hansen: George Szell’s Reign: Behind the Scenes with the Cleveland Orchestra, 2018, isbn 978-0-252-04131-0, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg