Omans politiske system

Oman er et absolutt monarki, styrt av en sultan med ubegrenset makt. Qaboos bin Said har vært sultan av Oman siden 1970.
Qaboos bin Said av /AFP. Gjengitt med tillatelse

Oman er et absolutt monarki, styrt av en sultan. Landet har ingen skrevet forfatning, men sultanen utstedte et dekret 1996 som slo fast at landet er et arvelig, absolutt monarki. Politiske partier er ikke tillatt, og det er ikke er parlament med lovgivende myndighet.

Omans monarki er et sultanat, og sultanen har ubegrenset makt. Han representerer selv så vel den lovgivende som utøvende makt, og gir lover ved dekreter. Sultanen er statssjef, og opptrer samtidig som stats-, utenriks-, finans- og forsvarsminister. Til å rådgi seg som statssjef har han et ministerråd, Majlis al-Wuzara, med utpekte medlemmer.

Oman er ikke et demokrati, og har ikke et parlament med selvstendig myndighet. Landet har derimot to rådgivende forsamlinger: Det ene rådet, Majlis as-Shura («konsultasjonsrådet») ble opprettet i 1991, og er fra 2000 folkevalgt; fra 2003 med allmenn stemmerett. Det har 83 representanter. Det andre, Majlis ad-Dawla («statsrådet»), er andre utpekt av sultanen. Det har har 58 medlemmer. Statsrådet er å anse som et overhus; konsultasjonsrådet som et underhus. Ved valget 2003 fikk alle omanere over 21 år, unntatt medlemmer i de militære styrker og sikkerhetsstyrkene, stemmerett.

Regionalt og lokalt styre skjer dels gjennom tradisjonelle representanter for sultanen (walis) og folkevalgte råd.

Sultan Qaboos bin Said, som kom til makten i 1970, har forsøkt å modernisere landet, men politikken er stadig preget av gamle tradisjoner.

Administrativ inndeling

Oman er inndelt i fem regioner (mintagat) og tre guvernorater (muhafazat), som igjen består av i alt 59 distrikter (wilayat). Lokalstyret ivaretas av en kombinasjon av representanter for sultanen (walis) og lokale råd.

Rettsvesen

Omans rettsskikk er basert på islamsk lov, gjennom en ibadi-fortolkning av sharia, som håndterer personsaker. Det er også sivile og økonomiske domstoler, så vel som domstoler som håndterer kriminalsaker i første instans; deretter ankedomstoler og en høyesterett. Høyesteretten ledes av sultanen.

Tvister som går på tvers av stammene, behandles av stammeledere, mens tvister mellom sosiale grupper behandles av en guvernør etter konsultasjon med en islamsk dommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg