Ibaditter, ibadiyya, islamsk trosretning, navn etter Abd Allah ibn Ibad som skal ha levd på slutten av 600-tallet. Retningen er den siste utløper av kharijittene ('de som skiller seg ut'), en puritansk gruppe som stod i opposisjon til både sjia-fløyen og sunni-fløyen etter 657. Ibadittiske misjonærer vant tilhengere blant berbere i Nord-Afrika, og på 700- og 800-tallet dominerte ibadittene store landområder. I dag er de representert i Oman (40–45 %), i Mzab i Algerie, og det finnes små grupper i Tunisia, samt i Øst-Afrika, først og fremst på Zanzibar-kysten.

Den ibadittiske imamen er både politisk og religiøs leder og har absolutt autoritet så lenge han styrer i samsvar med ibadittenes lover og moralske prinsipper; avviker han fra disse kan han avsettes. Ibadittenes rettslærde velger (i prinsippet) imamen og tar avgjørelse hvis han skal avsettes. De forvalter gruppens lovtradisjon og religiøse litteratur, og har utviklet en detaljert og nyansert doktrine om imamatet. Ibadittene har spilt en sentral rolle i Omans historie og politiske struktur, og frem til i dag er landet styrt av skiftende ibadittiske imam-dynastier, selv om imam-tittelen ikke lenger er i bruk.

Ibadittene utgjør en moderat gruppe som aksepterer andre islamske retninger, men de gifter seg i prinsippet ikke med andre muslimer og holder fast ved egne tradisjoner og lovtolkninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.