Sveriges flagg av The World Factbook 2013-14. Falt i det fri (Public domain)

Sveriges flagg er en lys mellomblå duk belagt med et gullgult kors. Det er første gang vist i Gustav Vasas våpenbrev til hertug Johan 1557, og ble trolig første gang offisielt brukt i forbindelse med Erik 14s sendeferd til England 1562. Orlogsflagget er tretunget. 1844–1905 hadde flagget unionsmerket i feltet øverst ved stangen.

Det lille riksvåpen er et kronet, blått skjold belagt med tre gylne kroner. Det ble første gang brukt 1364 av Albrecht av Mecklenburg både som konge- og riksvåpen, og har siden vært betraktet som landets egentlige våpen. Men det har trolig vært brukt tidligere som helgenvåpen for landets skytshelgen Erik den hellige (død ca. 1160). Under Kalmarunionen ble det betraktet som symbol for de tre forente riker.

Det såkalte store riksvåpen viser et blått skjold, firedelt av et gyllent kors. 1. og 4. felt er belagt med tre gylne kroner (ofte kalt «Svea rikes vapen»), 2. og 3. felt med Folkung-ættens gylne løve på en bunn av blå og hvite skråbjelker (det svenske kongevåpen fra 1200-tallet; ofte kalt «Göta rikes vapen»). I hjerteskjoldet, som er delt, sitter det regjerende kongehus' familievåpen: i venstre felt Vasa-ættens våpen, et gyllent risknippe (sv. vase) på en bunn av skråbjelker i blått, sølv og svart; i høyre felt huset Bernadotte-Pontecorvos fyrstevåpen, i blått felt en sølv bro med tre spenn og to krenelerte tårn; over broen en gyllen ørn under stjernebildet Karlsvogna. Over hovedskjoldet en krone, som skjoldholdere to gylne løver, rundt skjoldet Serafimerordenens insignier; det hele under et våpentelt bestående av en kronet, hermelinsfôret purpurkappe. Våpenets hovedskjold skriver seg fra Karl Knutsson Bonde (1448); sin nåværende form fikk våpenet 1908.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.