Begravelse, handlinger og seremonier som utføres når en nylig avdød hensettes. Det vanligste er begravelse i jorden, men betegnelsen begravelse brukes også i videre forstand om andre måter å anbringe den avdøde på. Ofte inngår brenning av liket (kremasjon) som et ledd i begravelsen. Seremonien benevnes gjerne bisettelse når kisten med liket blir kremert eller sendt til et annet sted for begravelse.

Begravelse i jorden uten forutgående likbrenning medfører en langsom oppløsning av legemsstoffene. Kulden og de dannede forråtnelsesstoffers egen hemmende virkning på formoldingen gjør at oppløsningen trekker lenger ut enn den ville ha gjort under fri tilførsel av luft. Er jordbunnen tørr og porøs, inntrer tilintetgjørelsen raskere enn i leire eller under grunnvannspeilet. Det dannes til slutt karbondioksid, enkle nitrogenforbindelser og vann. Sunnhetsfarlige mikrober vil snart gå til grunne og kan høyst fortsette sin tilværelse et par år, og det antas alminnelig at de ikke kan nå jordoverflaten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.