postverk

Distribusjon i distriktene.
Av .

Posttransport med karjol ca. 1900.

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Postverk er en statlig eller privat institusjon som utfører posttjenester. Dette kan være befordring av brev og kort, trykksaker, pakker og formidling av penger og informasjon.

Faktaboks

Etymologi
post av latin posita statio equorum, ‘utpekte holdeplasser for hester’ (i Romerriket)
Også kjent som

postvsen, posten

I Norge har posttjenestene vært organisert av det som nå er aksjeselskapet Posten Norge siden 1647. Posttjenestene er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

Regler om postformidling finnes i Lov om posttjenester (postloven) som trådte i kraft 1. januar 2016.

Verdenspostforeningen og Den nordiske postforening

Alle land som er tilsluttet FN er også medlemmer av Verdenspostforeningen og danner ett område for gjensidig utveksling av postsaker og med full adgang til å bruke hverandres transportveier til å sende posten frem.

For bruk av et annet lands postruter eller for transitt over et annet lands postområde betales avgifter. Det fastsettes ensartede portosatser som gjelder for hele foreningsområdet, og som beholdes av det land som krever dem opp. Foreningsland kan også danne mindre foreninger og avslutte særoverenskomster seg imellom, på betingelse av at de bestemmelsene som tas inn i særoverenskomstene, ikke er mindre gunstige for publikum enn Verdenspostforeningens bestemmelser.

Norge sluttet slike overenskomster med Danmark og Sverige i 1919 og med Finland og Island i 1922. Disse overenskomstene ble i 1934 samlet i én felles overenskomst ved dannelsen av Den nordiske postforening. Mellom disse landene gjelder gjensidig innenrikstakster for brev og postkort, og pakketakstene er lavere enn til utlandet ellers.

Historie

Samtidig med veksten i handel og industri og i folkeopplysning utviklet også postverket seg, og de land som tidlig oppnådde en høy kultur, hadde forholdsvis tidlig også et ordnet postverk. I oldtiden fantes institusjoner til befordring av meldinger fra sted til sted. På viktigere ruter mellom hovedstedene og provinsene ble det opprettet stasjoner, og meldingene ble brakt fra stasjon til stasjon av løpere eller ryttere. Dette systemet nådde sin høyeste utvikling i Romerriket under keiserne.

Oldtidens postverk var imidlertid bare bestemt til befordring av statens depesjer (skriv) og embetsmenn. Innretninger som skulle besørge privat korrespondanse oppstod først i middelalderen, og disse utgikk ikke fra staten, men fra særlige interessekretser: universitetene, klostrene og byene.

Utvikling av statlige postvesen

Først på 1500-tallet oppstod et alminnelig postverk organisert av staten og under dens kontroll. Frankrike fikk sitt i 1576, England i 1590 og Russland i 1630. Det danske postverket ble grunnlagt under Christian 4 i 1624, det svenske av rikskansler Axel Oxenstierna i 1636, og det norske i 1647 av Hannibal Sehested.

Den senere utviklingen, som særlig skjøt fart på siste del av 1800-tallet på grunn av jernbanen og dampskipene, er særlig markert av den britiske postreformen i 1840 (foreslått av Rowland Hill), som fastsatte ensartet porto og innførte frimerker, og dannelsen av en verdenspostforening i 1874 og 1878. I Norge ble ensartet portosystem innført ved lov av 17. juli 1854. Frimerker ble tatt i bruk fra 1855.

  • For den videre histoiren om utviklingen i Norge, se artikkelen om Posten Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berrum, Hans (1902): Norges posthistorie 1647-1719. Cappelen.
  • Berrum, Hans (1906): Norges posthistorie 1720-1814. Cappelen
  • Johannessen, Finn Erhard & Lars Thue (1997): Alltid underveis : Postverkets historie gjennom 350 år, 2 b., Finn boken
  • Schou, August (1947): Postens historie i Norge, Finn boken
  • Steen, Sverre (1923): Kristiania Postvesen 1647-1921. Aschehoug.
  • Salte, Oddbjørn (2014): Jens Schanche. Rapporter om tilstanden i det norske postvæsen 1752-1756. Commentum Forlag
  • Tjelmeland, Hallvard (1995): Med posten inn i ei moderne tid. Nordnorsk posthistorie 1665-1850. Postmuseet.
  • Den postale reisetjenesten 1838-1991. Maihaugen Årbok 2008

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg