Det opprinnelige flagget med stjerner og striper ble vedtatt av Kongressen 14. juni 1777, året etter at uavhengighetserklæringen ble undertegnet. Dette flagget hadde samme design som det nåværende flagget, men bare 13 stjerner. De er blitt flere for hver gang en ny delstat blir opptatt i unionen. Fra 1795 til 1818 hadde flagget fått 15 stjerner og 15 striper fordi to nye delstater var kommet til, Vermont i 1791 og Kentucky i 1792. Man innså snart at med enda flere striper ville flagget bli mindre forståelig, mens stjernene gjerne kunne bli flere. I 1818, da fem nye stater kom til, ble antallet stjerner 20, mens stripenes antall ble 13, som opprinnelig. Den siste delstaten som ble opptatt var Hawaii, som fikk stjerne nummer 50 den 4. juli 1960.
Forløperen for flagget, senere kalt The Grand Union Flag, ble først ført til sjøs i desember 1775, og det ble snart nasjonalflagg for koloniene som var i opprør mot britisk styre. De beholdt flagget til 14. juni 1777. De 13 røde og hvite stripene svarte til de 13 opprørske koloniene, men kantonen var britenes King's Colours, unionsflagget fra 1707 da England og Skottland ble én stat. Amerikanerne håpet i det lengste å få bedre vilkår i forening med britene, men erklærte seg selvstendige 4. juli 1767. Ett år senere vedtok Kongressen flagget uten britisk unionsmerke.
Unionens orlogsflagg er som nasjonalflagget, men i 1777 fikk marinens skip en gjøs med samme form som den blå kantonen i flagget, også kalt The Union. Gjøsen ble derfor kalt Union Jack, med fare for å bli forvekslet med Storbritannias flagg. Denne Naval Jack of the United States har nå 50 stjerner, som flagget.
Flagget vant folkelig tilslutning under krigen med Storbritannia fra 1812 til 1815. I slaget om Fort McHenry i Maryland i september 1814 kom flagget med 15 stjerner og 15 striper helskinnet gjennom britisk bombardement, og det inspirerte Francis Scott Key til å skrive sangen som først i 1931 ble USAs nasjonalsang, The star-Spangled Banner. Det ble likevel lite brukt privat og ble lenge mest brukt som statsflagg og skipsflagg. Større betydning fikk det under borgerkrigen fra 1861 til 1865. Virkelig populært ble det da Fort Sumter utenfor Charleston i South Carolina ble angrepet av utbryterstatenes hær 12. april 1861. Garnisonen måtte overgi seg neste dag, men major Robert Anderson fikk ta flagget med seg. Det ble ført i triumf gjennom nordstatenes byer og førte til en «flaggmani». Da ble flagget et nasjonalsymbol, og salget av flagg til privat bruk eksploderte. Noen mente at stjernene som representerte Sørstatene måtte fjernes, men president Abraham Lincoln satte seg imot kravet, siden det kunne tolkes som legitimering av De konfødererte stater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.