Det norske riksvåpenet fikk sin utforming under kong Eirik Magnusson, og kjennes fra mynter og seglbilder fra 1280-årene, samt i en engelsk våpenrulle fra ca. 1280. Våpenet bygger imidlertid på eldre forelegg innenfor kongeslekten; både faren Magnus 6 Lagabøte, farfaren Håkon Håkonsson og oldefaren hertug Skule førte løvevåpen, og Kong Sverre brukte muligens også en oppreist løve som våpenmerke. Tidligere norske konger kan ha benyttet en øks som våpen, sannsynligvis St. Olavs øks. Ved sin regjeringstiltredelse 1280 gav Eirik Magnusson løven krone på hodet og øks i forlabbene, for å vise forbindelsen med Olav den hellige. Våpenet ble dermed et uttrykk for ideen om at Norges konge handlet som Olavs, «Norges evige konges», stedfortreder. Da Sverreætten døde ut i mannslinjen på 1300-tallet, ble våpenet stående som fast norsk riksvåpen, uansett skiftende dynastier.

Unionen med Sverige og kongehusets krav på Sverige gav seg på 1300-tallet uttrykk i en kvadrering med det svenske løvevåpen. Under de senere unioner (fra 1397) inngikk det norske våpenet i unionskongenes store og sammensatte våpen. Etter 1814 ble det norske våpenet brukt for seg som riksvåpen, mens det sammensatte våpenet, med de svenske våpenmerkene Tre kronor og Folkungeættens løve samt kongehusets stamvåpen og Vasaættens våpen i hjerteskjoldet, utgjorde kongevåpenet.

Etter 1905 er det norske riksvåpenet også brukt som kongevåpen, men da lagt på den kongelige hermelinskåpe og omgitt av St. Olavsordenens ordenskjede. – Våpenets innhold har siden 1285 ikke skiftet (krone over skjoldet ble tilføyd 1699), men formen har variert betydelig (se figuren).

Bruken av riksvåpenet er fastsatt i kgl.res. av 20. mai 1927, som fastslår at våpenet bare kan benyttes av statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet. Riksvåpenets innhold (blasonering) er fastsatt ved kgl.res. av 19. mars 1937, som også inneholder utfyllende regler om bruken av våpenet. Løven er vendt mot venstre ("heraldisk høyre"), men i henhold til heraldiske høflighetsregler kan den i visse situasjoner (f.eks. på høyre dør av et kjøretøy) være "speilvendt", slik at den vender hodet fremover, dvs. i kjøreretningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. august 2015 skrev Hans Cappelen

Det er forskjell på riksvåpenet og kongevåpenet i dag og tidligere. Opprinnelig var riksvåpenet kongens våpen. Iallfall etter 1814 var riksvåpenet forskjellig fra kongehusets våpen. Det nåværende norske kongevåpenet ble fastsatt ved kgl.res. av 30. desember 1905, der det står at kongevåpenet består av «Rigsvaabenets Skjold paa den kongelige hermelinskaabe, der holdes af den norske Kongekrone. Kongevaabenets Skjold er omgivet af St. Olafsordenens Kjede. Kaaben og Kronens Hætte er purpurfarvet.»
Må få korrigert: "Etter 1905 er det norske riksvåpenet felles våpen for staten og kongehuset. Dette er i samsvar med heraldiske tradisjoner, som tilsier at det er i strid med kongens verdighet å operere med et riksvåpen og et særskilt kongevåpen. "

24. august 2015 skrev Hans Cappelen

Fortsatt er ikke setningen "Det norske riksvåpenet, som også er kongehusets våpen" korrekt. Kongehusets våpen er som i kgl.res. av 30. desember 1905.

Det var ikke et "Göta lejon" i unionsvåpenet, men Folkungaættens løve.

Hilsen Hans

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.