Forsidene til de fire store Stockholmsavisene. De to øverste er abonnementsaviser, de to nederste er løssalgsaviser.

A. Eilertsen. Begrenset gjenbruk

Den eldste forløper for svensk dagspresse var Ordinari Post Tijdender, startet 1645 som offisielt informasjonsorgan og under navnet Post-och Inrikes Tidningar etter hvert omdannet til våre dagers kunngjøringsblad i Sverige. Aviser i egentlig mening oppstod imidlertid først etter innføringen av trykkefriheten 1766, da det både i Stockholm (Dagligt allehanda, 1769) og i en rekke andre byer ble grunnlagt dagsaviser, blant dem Norrköpings Tidningar (1787), som fremdeles utkommer. En fornyelse tok til 1830, med det uavhengig opposisjons- og nyhetsorganet Aftonbladet. I dets fotspor fulgte en rekke nye blad ut over landet, blant dem Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning (1832). I 1864 begynte Sveriges første moderne avis, Dagens Nyheter, å utkomme. Den var lagt opp som et billig nyhets- og informasjonsorgan etter mønster av den britiske penny press og åpnet dermed en ny utviklingslinje. Den ble ytterligere markert av Stockholms-Tidningen (1889), en bevisst populær avis for de store lesergruppene folkeopplysningen hadde skapt. I denne perioden kom også den sosialdemokratiske presse i gang, først Social-Demokraten i Stockholm (1889) og senere i rask rekkefølge flere store lokalaviser som Arbetet (Malmö 1887) og Ny Tid (Göteborg 1892). Et kommunistisk organ, Ny dag, kom til i 1930.

I løpet av første halvdel av 1900-tallet vokste svensk presse til å bli en av de redaksjonelt og teknisk mest differensierte i verden. Men fra omkring 1945 begynte nye utviklingstendenser å gjøre seg gjeldende. De hadde dels sitt opphav i den utpreget populære middagsavisen Expressen, startet i Stockholm 1944 av Carl-Adam Nycop og Ivar Olof Harrie med tanke på massesalg over store deler av Sverige, og dels i Göteborgs-Posten, som alt fra 1926 under ledelse av Harry Hjörne hadde innledet en ekspansjon bygd på utstrakt lokalreportasje og effektiv distribusjon i det sørvestre Sverige.

Konkurransen fra storaviser av denne typen og stadig økende produksjonskostnader førte fra 1950-årene til økende eierkonsentrasjon og til at mange aviser måtte gå inn. Fra 1951 til 1969 sank antallet aviser som kom ut med minst tre utgaver i uken fra 179 til 106. Særlig gikk det ut over mindre blader i områder med flere aviser. Som en reaksjon mot avisdød og økende konsentrasjon, ble det i 1971 innført statlig pressestøtte til aviser som ikke stod sterkt nok i markedet. Sett under ett, hadde svensk presse i hele etterkrigstiden et svært høyt opplag i forhold til folketallet, og redaksjonelt og teknisk har svenske aviser vært banebrytere for hele Norden. Stockholmsavisen Expressen gikk f.eks. foran som løssalgsavis i tabloidformat og oppnådde i 1970- og 1980-årene svært høye opplagstall, i 1987 var opplaget oppe i 571 000. Fra 1990-årene av har imidlertid opplagstallene for svenske dagsaviser samlet falt betydelig, og Expressen er blant dem som har mistet flest kjøpere.

Det utkom i 2004 i alt 84 aviser med fire eller flere utgivelsesdager i uken, og de hadde da et samlet opplag på ca. 3,65 mill. eksemplarer. De største stockholmsavisene er løssalgsavisene Aftonbladet (opplag 2005: ca. 429 000) og Expressen (opplag 2005: ca. 340 000), samt abonnementsavisene Dagens Nyheter (2005: 363 000) og Svenska Dagbladet (ca. 187 000). Dagens Nyheter og Expressen utgis av det Bonnier-eide selskapet Tidnings AB Marieberg, mens Aftonbladet og Svenska Dagbladet eies av den norske Schibstedgruppen. Andre viktige aviser er Dagens Industri, Göteborgs-Posten og Malmö-avisen Sydsvenska Dagbladet.

I tillegg til de tradisjonelle avisene kommer gratisavisen Metro, grunnlagt 1995, som kommer ut i Stockholm, Göteborg, Skåne og i en riksutgave. Den distribueres på buss-, jernbane- og T-banestasjoner. Den ble startet av Kinnevik-selskapet MTG, utgis fra 2000 av Metro International SA, eid av MTG. Den reklamefinansierte avisen er lettlest, har korte artikler og lite format, mesteparten av stoffet er hentet fra telegrambyråer som svenske TT. Opplaget har økt kraftig fra 2000 og fremover, i 2005 ble det trykket 320 000 eksemplarer av stockholmsutgaven, 630 000 av de fire utgavene til sammen.

Ukepressen, som i Sverige har stort omfang, utgjøres av familieblader, reportasjeblader og mer spesialiserte blader. Størst er ICA-Kuriren, Hemmets Journal, Allers og Året Runt.

Tidsskriftpressen hadde sin egentlige grunnleggingsperiode i frihetstiden fra 1718. De fleste publikasjoner som ble startet den gang, var såkalte lærde tidsskrifter som oftest fikk kort levetid. Også på 1900-tallet har tidsskriftpressen vært forholdsvis svak, mest kanskje fordi de ledende dagsaviser har lagt stor vekt på sin kulturreportasje. Blant de fremste allmenne tidsskrifter er Bonniers litterära magasin (BLM, etablert 1932) og Vi (1937).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.