medier i Sverige

Sverige har svært høy grad av pressefrihet. På RSFs pressefrihetsindeks er de på fjerdeplass av 180 (2023).

Svensker har høy grad av tillit til redaktørstyrte medier. SVT (75 prosent), SR (75 prosent), Dagens Industri (69 prosent), Dagens Nyheter (67 prosent) og Svenska Dagbladet (67 prosent) er de mediene flest har høyest tillit til, men regionale aviser har også generelt høy grad av tillit (72 prosent). Tillit til mediene er avhengig av politisk ståsted. Mennesker med et ståsted på ytre høyresiden har vanligvis lavere tillit til mediene enn andre.

Sverige har godt utbygget internett for fiber og mobil, og så godt som alle husstander har tilgang (97 prosent i 2023). Bredbåndsstrategien sikter mot at 98 prosent av alle husholdninger og bedrifter bør ha tilgang til 1 Gbit/s i 2025; 1,9 prosent bør ha tilgang til 100 Mbit/s, og de resterende 0,1 prosent bør ha minst 30 Mbit/s. De største leverandørene for bredbånd er Telia, Tele2, Telenor, Bredband 2 og Bahnhof. Disse står samlet for 87 prosent av abonnementene (2021).

Det finnes 13,8 millioner internettabonnement i Sverige slik at den gjennomsnittlige svenske har flere måter for å koble seg til internettet. 90 prosent av befolkningen er daglig på nettet.

96 prosent av befolkningen mellom ni og 85 år har en smarttelefon. Siden 2008 er det mest vanlig å bruke mobilen for å få internettilgang, og 70 prosent av abonnementene er for mobilt bredbånd (2022). De største leverandørene for mobilt bredbånd er Telia, Tele2, Telenor og Hig3G. Disse står samlet for 96 prosent av abonnementene (2021).

88 prosent av svenskene har bærbar datamaskin, og 69 prosent har nettbrett (2022).

Fem aktører med internasjonalt preg dominerer lista over Sveriges største medieforetak: Spotify, som er registrert i Luxembourg, men har sitt hovedkontor i Stockholm, som omsatte i 2021 omtrent 98,1 milliarder SEK totalt, hvorav 3,3 milliarder SEK i Sverige, blir etterfulgt av Telia med 88,3 milliarder SEK, Tele2 med 26,8 milliarder kroner, Bonnier med 21,3 milliarder kroner og Viaplay Group (tidligere: Nordic Entertainment Group) med 12,7 milliarder SEK.

Avismarkedet beherskes av noen få store konserner som til sammen eier 90 av de største 96 dagsavisene. Størst blant disse konsernene – både med tanke på antall aviser og omsetning – er Bonnier og deres datterselskap Bonnier News Local med total 41 aviser, etterfulgt av norske Schibsted (med tanke på omsetning; to aviser) og Norrköpings Tidningars Media (NTM), som eier 17 lokalaviser.

I motsetning til avismarkedet er TV-markedet svært internasjonalt. De største aktørene innen TV er Viaplay Group (omsetning 12,7 milliarder SEK i 2021), Sveriges Television (omsetning 5,3 milliarder SEK), TV4 (4,9 milliarder SEK), C More Entertainment (3,1 milliarder SEK og Discovery Networks Sweden (1,0 milliarder SEK, eies av Warner Brothers Discovery). Både TV4 og C More eies av Telia.

Det svenske radiomarkedet består hovedsaklig av tre store aktører: Sveriges Radio (omsetning 3,1 milliarder SEK i 2021), etterfulgt av Bauer Media (omsetning 632 millioner SEK), som eies av den tyske Bauer-familien, og Viaplay Group (omsetning 577 millioner SEK) med utpreget underholdningsprofil.

Virksomheten i de statseide selskapene Sveriges Radio (SR), Sveriges Television (SVT) og Sveriges Utbildningsradio (UR) finansieres med lisensavgifter som betales av alle med inntektsgivende arbeid via skatteseddelen. Den svenske lisensavgiften er inntektsavhengig og var på maksimalt 1327 SEK i 2022. Den ble betalt av 7,7 millioner innbyggere eller 93 prosent av befolkningen over 18 år i 2021.

Allmennkringkasteren SVT mottok 5,0 milliarder SEK fra lisensinntekter i 2021, dessuten hadde de inntekter fra blant annet salg av visningsrettigheter og tekniske tjenester på 275 millioner SEK samt sponsormidler på 49 millioner SEK.

Sveriges Radio finansieres med 3,0 milliarder SEK fra lisensavgifter og 43 millioner SEK fra andre inntektskilder. Utbildningsradioen fikk 445 millioner SEK fra lisensavgifter. Ingen av de to tar imot sponsormidler.

Det finnes flere ulike arter støtte til dagsaviser og allmenne nyhetsmedier, blant annet driftsstøtte, redaksjonsstøtte, lokaljournalistikkstøtte, distribusjonsstøtte og innovasjons- og utviklingsstøtte.

Verdien av den samlete presse- og mediestøtten utgjorde omtrent 945 millioner SEK eksklusive distribusjonsstøtte i 2022. Over 70 prosent av støtten var driftsstøtte.

I 2021 gikk 95 prosent av støtten til dagspressen og noen av dens utgivere.

Reklameinntektene har flyttet seg i de siste årene fra trykte medier til digitale. Mellom 2005 og 2021 sank reklameinntektene i trykte medier med 79 prosent ned til 1,7 milliarder SEK, samtidig som reklameinntektene fra digitale medier ble nesten sekstendoblet og var på omtrent 32 milliarder SEK i 2021. Størst blant digital reklame er søkeordsmarkedsføring (SEM) og søkemotoroptimalisering (SEO) som domineres av Google og står for 56 prosent av de digitale reklameinntektene. Nest størst er reklameinntektene fra sosiale medier med 16 prosent av de digitale reklameinntektene. Her dominerer Meta, som omfatter Facebook, Instagram og WhatsApp. 72 prosent av de digitale reklameinntektene går til ikke-nordiske aktører, først og fremst til Google og Meta (2021).

Tradisjonell TV-reklame har ligget forholdsvis stabilt og har gått opp noe (5,6 milliarder SEK), mens inntektene fra radioreklame har fordoblet seg i samme periode (2005 til 2021) til 1,0 milliarder SEK.

Internasjonale selskaper som Google, Meta og Netflix er svært store i sine deler av den svenske mediebransjen og henter til sammen to tredeler av medienes totale reklameinntekter.

Den mest brukte nyhetskilden for svenskene på en vanlig dag er SVT som brukes av halvparten av befolkningen mellom ni og 85 år for å skaffe seg informasjon (2022). Den andre store formidler av nyheter på fjernsyn, TV4, ble brukt av 38 prosent.

Den nest populære nyhetskilden er Sveriges Radio med 45 prosent, som etterfølges av morgenavisene med 39 prosent. Aftenavisene (29 prosent) spiller en mindre rolle.

Svensker som leser nyheter på nett, foretrekker først og fremst å lese dem direkte hos de respektive nyhetshusene (48 prosent), ikke å finne dem på sosiale medier eller ved hjelp av internettsøk. Hver tredje svenske betaler for digitale nyheter, en høy andel i internasjonal sammenheng. De mest populære avisene for dette er Aftonbladet, Dagens Nyheter og Expressen. 40 prosent av abonnementene betaler for regionale tilbud, 6 prosent for utenlandske tilbud.

De som får nyheter via sosiale medier, bruker Facebook (27 prosent) foran Instagram (19 prosent).

84 prosent av befolkningen mellom ni og 85 år benytter seg av sosiale medier en vanlig dag (2022). De fleste er innom Instagram (60 prosent av befolkningen), etterfulgt av Facebook (54 prosent), Snapchat (27 prosent), LinkedIn (16 prosent), TikTok (15 prosent) og Twitter/X (12 prosent).

90 prosent av befolkningen mellom ni og 85 år har brukerprofil hos minst ett sosialt medium. De sosiale mediene som de fleste har brukerprofil hos, er Facebook (79 prosent av befolkningen), Instagram (71 prosent), Snapchat (40 prosent), LinkedIn (40 prosent), Twitter/X (26 prosent) og TikTok (19 prosent). Til tross for at det ofte finnes offisielle aldersgrenser for sosiale medier, har henholdsvis 84 prosent (Snapchat), 73 prosent (TikTok) og 72 prosent (Instagram) av barna mellom ni og 14 år brukerkonto hos dem (2021).

Gjennomsnittlig bruker svenskene 70 minutter per dag på sosiale medier, et tall som er økende (2022).

Sverige har tradisjonelt hatt sterke aviser i by og distrikt, og pressestøtte holder liv i to aviser. Sverige har 142 aviser per 2018 og av disse er halvparten dagsaviser mens halvparten kommer ut en til tre ganger i uken. De største avisene er Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter. 48 prosent av befolkningen mellom ni og 85 år bor i husholdninger der det abonneres på en morgenavis, og 54 prosent leser morgenavis på en gjennomsnittlig dag (2021). Tallene inkluderer både papiraviser og digitale aviser. De digitale avisene er mer vanlige enn papiravisene: 38 prosent hadde abonnement på en digital avis mot 28 prosent på en papiravis i 2021.

Mellom fem og ni prosent i de ulike aldersgruppene abonnerer artiklene bak betalingsmur på en aftenavis som Aftonbladet og Expressen (2021). 46 prosent av befolkningen leser en aftenavis en gjennomsnittlig dag (2022). Aftenaviser leses nesten alltid digitalt (44 prosent), bare fem prosent av befolkningen leser aftenavis på papir.

Gjennomsnittlig avislesetid i 2022 var en god halv time, uansett om man leser avisen på papir (34 minutter) eller digitalt (35 minutter).

31 seksdagersaviser og 25 sjudagersaviser har samlet det største opplaget. Denne gruppen består stort sett av store regionale og lokale morgenaviser. Den svenske pressen utenfor de tre største storbyene domineres av en håndfull store mediekonserner: Bonnier News Local var størst i 2021 med 34 lokale aviser og et opplag på 444 500 eksemplarer, etterfulgt av Norrköpings Tidningars Medias 17 dagsaviser (opplag: 271 400 eksemplarer), Stampen med ni aviser (232 800 eksemplarer) og Gota Media med elleve aviser (opplag: 210 200 eksemplarer).

Sverige har et stort tidsskrifttilbud med 4 150 tidsskrifter, hvorav de fleste er medlemsblader. Samlet hadde bransjen en omsetning på 6,74 milliarder SEK i 2022. Tradisjonelt deles tidsskriftene opp i populær- og fagpresse, der populærpressen henvender seg til privatpersoner og fagpressen til fagpersoner. Innen populærpressen er mediehus som Aller Media, Bonnier og Story House Egmont fremtredende. Det mest vanlige temaet er hobby og fritidsinteresser. Forlag med flere fagpresstitler er blant annet LRF Media, Svenska Docu Media, Lärartidningar og LO Mediehus. Med tanke på opplaget er her Hem & hyra, Kommunalarbetaren og Kollega størst.

37 prosent av befolkningen mellom ni og 85 år leste i et tidsskrift i løpet av en gjennomsnittlig dag i 2022. De fleste leste papirtidsskrifter (25 prosent av befolkningen) mens 18 prosent leste digitale tidsskrifter. Gjennomsnittlig lesetid for papirtidsskriftene var 28 minutter, for digitale tidsskrifter 24 minutter.

20 prosent av befolkningen leste et ukeblad eller månedstidsskrift i løpet av en gjennomsnittlig dag i 2022. 11 prosent leste yrkes-/bransjetidsskrifter, 11 prosent leste organisasjons-/medlems-/kundetidsskrifter.

I løpet av en gjennomsnittsdag leser nesten halvparten av befolkningen i en bok (48 prosent). Det fordeler seg på trykte bøker (35 prosent av befolkningen), e-bøker (sju prosent) og lydbøker (14 prosent av befolkningen (2022). Lyttetiden / lesetiden er lengst med tanke på lydbøker (80 minutter), etterfulgt av e-bøker (60 minutter) og de trykte bøkene (53 minutter). Den mest vanlige sjangeren er skjønnlitteratur (34 prosent), etterfulgt av lærebøker (9 prosent) og sakprosa (9 prosent).

2022 var det nest beste bokåret for bransjen etter 2021. Boksalget utgjorde 4 974 millioner SEK i 2022, som var 125 millioner SEK eller 2,4 prosent lavere enn året før. Nettbokhandelen var den største salgskanalen med 45,3 prosent av markedet. Digitale abonnementstjenester var nest størst med 28,8 prosent, etterfulgt av fysiske bokhandlere med 21,8 prosent.

24 millioner trykte bøker ble solgt, noe som verdimessig utgjorde 68 prosent av markedet. Salget av utenlandske bøker er økende og utgjorde 16 prosent av markedet i 2022. De 20 mest solgte bøkene pleier å være store på BookTok, TikTok-fellesskapet om litteratur.

Litt over 3,5 millioner mennesker leide en fysisk gjenstand ved et bibliotek i 2022. En fjerdedel av disse var barn og unge under 18 år. Satsingen på barn og unge står sterkt i bibliotekene. En fjerdedel av folkebibliotekets personal jobber særskilt med dem, og nesten halvparten av elevene har tilgang til et skolebibliotek som er bemannet minst halvparten av tiden eller som er en integrert del av et folkebibliotek.

Sveriges Television har fire nasjonale kanaler: SVT1, SVT2, SVT24/svtb (for barn) og Kunskapskanalen (sammen med UR) som finnes også online under SVT play. Nyheter sendes i SVT1, SVT2 og online. Dessuten har SVT 50 lokale nyhetsredaksjoner (2023). Nyhetsvirksomheten utgjorde 20 prosent av programmkostnadene i 2021.

Myndigheten för press, radio och tv fordeler senderettighetene for bakkenettet i Sverige. Unntaket er allmennkringkastingen som får rettighetene direkte fra regjeringen.

Bakkenettet for TV inneholdt 49 kanaler (inklusive allmennkringkastingen) i 2022, derav 48 riksdekkende kanaler og en lokal kanal. Utover SVT og UR med sine fem kanaler hadde Viaplay Group ti kanaler (blant annet TV3 og TV6 samt en del sportskanaler) og Telia ti kanaler (blant annet TV4 og C More). Videre finnes kanalene Axess og Godare samt den regionale kanalen TV Finland. Åtte aktører med totalt 21 kanaler er registrert i andre EU-land. De fleste har internasjonale formater, skjønt at disse eventuelt tekstes på svensk. Aktører som sender fra utlandet følger de lokale reglene, noe som vises for eksempel i form av reklamer for alkohol og pengespill.

Med tanke på markedsandeler ligger Telia (med TV4 og C More) med 36 prosent av det lineære TV-konsumet foran allmennkringkastingen (SVT, UR) med totalt 34 prosent. Viaplay Group (TV3, Viasat) og Warner Brothers Discovery (Kanal 5, Eurosport) har henholdsvis 14 og 13 prosent markedsandel (2022).

95 prosent av befolkningen har en TV hjemme. 58 prosent av befolkningen har kanalpakke, 76 prosent minst en betalt strømmingstjeneste (2021). Den mest populære betalte strømmingstjenesten var Netflix (har 64 prosent av befolkningen), etterfulgt av Viaplay (33 prosent av befolkningen). Den mest sette strømmingstjenesten var Netflix (34 prosent av befolkningen), etterfulgt av SVT Play (27 prosent).

93 prosent av befolkningen mellom ni og 85 år så på bevegelige bilder i løpet av en vanlig dag i 2022. Det var mest vanlig å strømme program (61 prosent av befolkningen), mens 56 prosent så på tradisjonell TV. 41 prosent så på youtube.

Mennesker som så på lineær TV, så på betydelig lengre (128 minutter) enn mennesker som strømmet TV (63 minutter) eller som så på youtube (64 minutter).

I motsetningen til TV som har blitt digitalisert tidlig på 2000-tallet, sendes radio fortsatt via FM-nettet. 62 prosent av svenskene har en tradisjonell radio hjemme, 80 prosent har tilgang til bilradio (2021).

Sveriges Radio har fire riksdekkende kanaler og 25 regionale stasjoner. De lager programmer på flere enn ti språk, ved siden av de nasjonale minoritetsspråkene finsk, samisk (både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk), meänkieli, romani og jiddisk gjelder dette også for arabisk, engelsk, kurdisk, persisk, somali, tigrinsk, russisk og enkel svensk.

Det finnes ellers tre nasjonale og 35 regionale kringkastingstillatelser som ble tildelt ulike kommersielle aktører i en åtteårsperiode fra 2018. De nasjonale tillatelsene gikk til Bauer Media (Mix Megapol), Viaplay Group Radio (Rix FM) og NRJ Sweden (NRJ). Av de regionale tillatelsene fikk Viaplay Group 17, Bauer Media åtte og NRJ én. De resterende ni ble fordelt på fire andre aktører. Siden har Bauer Media fått kontroll over ytterlige tre tillatelser. De kommersielle aktørene betalte samlet 1,3 milliarder kroner for sine kringkastingstillatelser i 2018.

Digitalt finnes 24 kanaler med DAB+-teknologien, 21 riksdekkende og tre regionale. Det digitale nettets rekkevidde er begrenset til Stockholm, Malmö, Göteborg og Norrbotten.

Med tanke på markedsandel er SR desidert størst med 77 prosent av all direktesendt radiolytting, etterfulgt av Bauer Media (13 prosent) og Viaplay Group (10 prosent, 2021). Det finnes ikke tilsvarende data for digital radiolytting.

78 prosent av befolkningen lyttet til radio og podkast i løpet av en gjennomsnittlig dag i 2022. 55 prosent lyttet til bilradio, 32 prosent til et tradisjonelt FM-apparat. For podkast/radio i etterkant og direktesendt webradio var rekkevidden henholdsvis på 28 og 24 prosent. Den gjennomsnittlige lytteren lyttet til direktesendt radio (både FM og nettradio) i 84 minutter. For podkast/radio i etterkant var tiden noe kortere (71 minutter).

67 prosent av befolkningen mellom ni og 85 år har tilgang til abonnement for en strømmingstjeneste for musikk og podkast (2021). 23 prosent har tilgang til abonnement for lyd- og e-bøker, fire prosent til podkast som må abonneres. Særlig populære er podkaster i intervjuform etterfulgt av podkaster med stoff om samfunn/dokumentar og kultur-/underholdningspodkaster.

58 prosent lyttet til innspilt musikk en gjennomsnitts dag i 2022. Mest vanlig er det å lytte til musikk via en strømmetjeneste (54 prosent), mens åtte prosent lyttet til en CD-plate, LP-plate eller et kassettbånd. Den gjennomsnittlige lyttetiden for strømmetjenester og musikkmedier var 94 minutter i løpet av en dag i 2022.

Den eldste forløper for svensk dagspresse var Ordinari Post Tijdender. Den startet i 1645 som offisielt informasjonsorgan og under navnet Post-och Inrikes Tidningar. Avisen ble etter hvert omdannet til et kunngjøringsblad i Sverige. Tidsskriftpressen hadde sin egentlige grunnleggingsperiode i frihetstiden fra 1718. De fleste publikasjoner som ble startet den gang, var såkalte lærde tidsskrifter som oftest fikk kort levetid.

Dagsavisen oppstod imidlertid først etter innføringen av trykkefriheten i 1766. I Stockholm ble det avisen Dagligt allehanda etablert i 1769. I andre byer ble det også grunnlagt dagsaviser. Den eldste avisen som fortsatt utkommer er Norrköpings Tidningar, som først utkom i 1758.

I 1830 kom det uavhengige opposisjons- og nyhetsorganet Aftonbladet. Aftonbladet var i opposisjon mot kongen og var den gang ansett som en liberal avis. I dets fotspor fulgte Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning med sin første utgivelse i 1832. I 1864 utkom Sveriges første moderne avis, Dagens Nyheter. Den var lagt opp som en billigere avis etter mønster av den britiske penny press og åpnet dermed en ny utviklingslinje. Den ble ytterligere markert da Stockholms-Tidningen utkom i 1889, en bevisst populær avis for de store lesergruppene folkeopplysningen hadde skapt.

I denne perioden kom også den sosialdemokratiske presse i gang, først utkom i 1889 Social-Demokraten i Stockholm. Senere kom i rask rekkefølge flere store lokalaviser, som Arbetet i Malmö fra 1887, og Ny Tid i Göteborg fra 1892. Et kommunistisk organ, Ny dag, kom til i 1930.

I løpet av første halvdel av 1900-tallet vokste svensk presse til å bli en av de redaksjonelt og teknisk mest differensierte i verden. Men fra omkring 1945 begynte nye utviklingstendenser å gjøre seg gjeldende. De hadde dels sitt opphav i den utpreget populære middagsavisen Expressen. Den ble startet i Stockholm i 1944 av Carl-Adam Nycop og Ivar Olof Harrie med tanke på massesalg over store deler av Sverige. I tillegg kom Göteborgs-Posten, som alt fra 1926, under ledelse av Harry Hjörne, hadde innledet en ekspansjon bygd på utstrakt bruk av lokale reportasjer og effektiv distribusjon i det sørvestre Sverige.

Konkurransen fra storaviser av denne typen og stadig økende produksjonskostnader førte fra 1950-årene til økende eierkonsentrasjon og til at mange aviser måtte begrense antall utgivelser. Fra 1951 til 1969 sank antallet aviser som kom ut med minst tre utgaver i uken fra 179 til 106. Særlig gikk det ut over mindre blader i områder med flere aviser. Som en reaksjon mot avisdød og økende konsentrasjon, ble det i 1971 innført statlig pressestøtte til aviser som ikke stod sterkt nok i markedet.

Sett under ett, hadde svensk presse i hele etterkrigstiden et svært høyt opplag i forhold til folketallet, og redaksjonelt og teknisk har svenske aviser vært banebrytere for hele Norden. Stockholmsavisen Expressen gikk for eksempel foran som løssalgsavis i tabloidformat og oppnådde i 1970- og 1980-årene svært høye opplagstall, i 1987 var opplaget oppe i 571 000.

I 1995 ble gratisavisen Metro grunnlagt, som kom ut i Stockholm, Göteborg, Skåne og i en riksutgave og ble distribuert på buss-, jernbane- og T-banestasjoner. Den reklamefinansierte avisen var lettlest, hadde korte artikler og et lite format. Opplaget økte kraftig fra 2000 og fremover, i 2005 ble det for eksempel trykket 320 000 eksemplarer av stockholmsutgaven, 630 000 av de fire utgavene til sammen. Samtidig falt fra 1990-årene opplagstallene for svenske dagsaviser samlet betydelig, og Expressen var blant dem som mistet flest kjøpere. Metro ble lagt ned i 2019; forretningsmodellen fungerte ikke lenger etter at svenskene begynte å lese nyheter på mobilen i større grad og annonseinntektene hadde stupt.

Tidsskriftpressen har vært forholdsvis svak på 1900-tallet, mest kanskje fordi de ledende dagsaviser har lagt stor vekt på sin kulturreportasje.

De første radiosendingene kom på starten av 1920-tallet, og fra 1925 ble Svensk Radio startet av AB Radiotjänst som en statlig, lisensfinansiert radiokanal med monopol. Utenlandsprogrammet Radio Sweden startet i 1938. Sendingen av P2 startet i 1955, og P3 i 1964 med prøvesendinger fra 1961. Sverige fikk sin første TV-kanal i 1956. Fra 1957 skiftet AB Radiotjänst navn til Sveriges Radio AB. Dette var frem til 1994 et statseid moderselskap både for radio- og fjernsynsvirksomheten.

I 1969 ble det etablert en ny fjernsynskanal og snart også regionale sendinger. I 1978 ble det åpnet adgang til forsøksdrift med nærradio i Sverige, og denne adgangen ble permanent ved lov i 1982. I 1986 kom kabel-TV, og i 1987 åpnet TV3 sine sendinger fra London for å omgå monopolet. De offentlige fjernsynskanalene ble da omorganisert: Kanal 1 ble en ren Stockholmskanal, mens TV 2 (Sverigekanalen) ble basert på ti distriktsavdelinger.

I 1992 fikk TV4 konsesjon til å sende. Kanalen var reklamefinansiert og ble sendt via et jordbasert nett. TV4 har i flere år vært den største TV-kanalen i Sverige. Fra 1993 ble konseptet for de offentlige fjernsynskanalene forlatt, og de to kanalene samarbeidet og koordinerte programtilbudet, blant annet på grunn av de nye konkurrerende TV-kanalene. Ved en omorganisering i 1996 forsvant også den regionale tilknytningen, samtidig byttet kanalene navn til SVT1 og SVT2.

Fra 1993 ble lokalradiokonsesjoner tildelt ved auksjoner, hvor den som bød høyest fikk konsesjonen. Det var ikke noe krav til innholdet i sendingene, bortsett fra at 30 prosent måtte være lokalt produsert. I 1994 ble Sveriges Television og Sveriges Utbildningsradio skilt ut som egne selskap.

I 2001 gjorde man en ny omfattende kanalomlegning, idet SVT1 da fikk ansvaret for brede program som appellerte til mange seere, mens SVT2 ble noe smalere. For SVT1 var omleggingen meget vellykket, og kanalen har siden vært omtrent like stor som TV4, ofte Sveriges største kanal. Tidligere var de to statskanalene omtrent like store, og noe mindre enn TV4.

Fra årstusenskiftet kom digitalTV.