TV-lisens, også kalt kringkastingslisens, er en finansieringsform for radio- og TV-virksomhet, utbredt særlig i Europa.
Det viktigste alternativet til finansiering ved lisensavgift er finansiering ved reklame. Kombinert finansiering, det vil si både lisensavgift og reklame, er i senere år blitt vanlig også i Europa.
I Norge var lisensavgift (kringkastingsavgift) for TV i bruk fram til 2020, da den ble erstattet av finansiering gjennom en progressiv skatt. Vi betaler altså ikke lenger TV-lisens i Norge.
Den tidligere TV-lisensen var hjemlet i Lov om kringkasting, og de som brukte, eide eller hadde mottakerapparat for TV, var pålagt å betale kringkastingslisens. Lisensen ble betalt forskuddsvis hvert halvår, og Stortinget fastsatte avgiften.
Frem til 1977 dekket avgiften både radio og TV, men deretter ble det bare oppkrevd avgift for TV. I 1991–1992 flyttet lisensavdelingen til Mo i Rana. Fra 2007 fulgte lisensåret kalenderåret, og innbetalingen ble delt i to terminer. I juni 2019 besluttet Stortinget å avvikle lisensordningen, og innførte i stedet finansiering av NRK over skatteseddelen, som i praksis betød at det ble billigere for dem som tjente mindre og bodde alene, og dyrere for dem som tjente mer og var flere skatteytere i samme husstand.
Ved utgangen av 2007 var det registrert 1,825 mill. lisensbetalere i Norge. Lisensinntektene utgjorde da rundt 90 prosent av NRKs årlige inntekter og var det økonomiske grunnlaget for NRKs virksomhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.