podkast

Podkast

Henry_be/Unsplash. CC BY 2.0

Podkast er redigerte lydprogrammer som distribueres på internett. Podkasting kjennetegnes ved at lytteren gjennom abonnementstjenester kan laste ned programmene til smarttelefon, nettbrett eller lignende for å lytte til dem når det passer. Podkastteknologien omfatter også distribusjon av videofiler, men i dagligtale brukes podkast nesten utelukkende om lyd.

Podkastteknologien ble utviklet rundt starten av 2000-tallet, men det var etter at Apple lanserte sin podkast-applikasjon for iPhone og iPad i 2012 at den fikk den brukervennlige og sømløse distribusjonsformen den har i dag. Gjennombruddet kom med true crime-serien «Serial» som ble lansert av den amerikanske radiokanalen NPR i 2014.

For kringkastere, som NRK og P4, har podkast blitt en ny distribusjonskanal for radioprogrammer. Samtidig har de lave produksjons- og distribusjonskostnadene åpnet for at mange mediehus, utdanningsinstitusjoner, produksjonsselskaper og mediepersonligheter, som tradisjonelt ikke har produsert radio, har startet egne podkaster.

Podkastlyttingen er stigende, men er ennå relativt lav. I 2017 rapporterte syv av ti nordmenn at de hadde hørt om podkast, og 14 prosent hadde lyttet til podkast minst én gang i uken. Medieundersøkelsen 2018 viser at podkastlyttere er i gjennomsnitt yngre, og har høyere utdanning enn befolkningen forøvrig.

Podkaster kommer i en rekke sjangere og stofftyper. Det kan være produksjoner med flere kilder og krevende redigering, som dokumentar- og krimserier, eller grundige portretterintervjuer, mer eller mindre forberedte studiosamtaler/intervjuer eller opptak av forelesninger/foredrag. De fylles også med et mangfold av stofftyper, for eksempel nyheter, kultur, politikk, sport, næringsliv, psykisk helse eller vitenskap.

Til forskjell fra lineære radioprogrammer må ikke podkaster tilpasses fastlagte sendeflater. Det åpner for at podkaster kan vie mer tid og oppmerksomhet til nisjetemaer, enn det som er vanlig i tradisjonelle medier. Podkasten har også oftere en mer uformell tone enn tradisjonelle radio- og tv-programmer. Disse uformelle trekkene deler podkasten med andre internettbaserte medier, som blogg og videologg. Som i blogg og livsstilsmagasiner kan skillet mellom redaksjonelt stoff og innholdsmarkedsføring være glidende.

Krim- og dokumentarsjangrene har vist seg å passe særlig godt i serieformatet, og de har bidratt sterkt til podkastens gjennombrudd. Studiosamtalen, portrettintervjuet og den terapeutiske samtalen er også sjangere som har egnet seg godt i podkastformatet, hvor man har mulighet til å bruke lengre tid enn i tradisjonelle, generiske radioformater, og kan skape intimitet på en annen måte enn i såkalt flytradio. Den politiske eller samfunnskommenterende podkasten har skapt en ny arena for politisk diskusjon og kommentarer.

Podkastens popularitet har sammenheng med den sømløse, billige og fleksible distribusjonsmåten av komprimerte lydfiler. Brukeren abonnerer som regel på podkastprogrammet via en podkastapplikasjon på en smarttelefon, datamaskin eller et nettbrett. Applikasjonen kommuniserer med et nettsted som opererer som «vert» (engelsk: host) for podkaststrømmen (feeden), som regel via en såkalt RSS-adresse. Adressen peker applikasjonen til mappen hvor podkastepisodene lagres, hvor den leter etter nytt innhold. For den som publiserer er det bare å laste opp en ny fil til mappen.

Podkasting ble teknisk mulig da den amerikanske programvareutvikleren Dave Winer i 2000 videreutviklet RSS-systemet. Fram til da hadde RSS latt nettbrukere abonnere på, og fortløpende hente ulike tekster fra, forskjellige distribusjonskanaler, for eksempel nettaviser eller blogger. Med Winers RSS versjon 0.92 kunne nettleseren gjøre det samme med lydfiler. Den nye funksjonaliteten ble første gang demonstrert 11. januar 2001, og fikk navnet audioblogging.

I 2003 ble teknologien videreutviklet slik at lydfilene enkelt kunne overføres til Apples lydprogramvare iTunes og derfra lastes ned til en iPod. Betegnelsen podcast ble lansert av den britiske journalisten Ben Hammersley, som i en artikkel om en mulig boom for amatørradio, publisert i The Guardian i 2004, prøvende formulerte fenomenet som podcast.

Fra 2004, og fram til podkastens gjennombrudd i 2014, var det i hovedsak to typer produsenter: Ildsjelene som jobbet uten inntjeningsmål, og profesjonelle kringkastere eller kjendiser fra underholdningsbransjen (ofte komikere), radio og tv-stasjoner, aviser eller andre selskaper med kommersielle interesser. I USA kom allmennkringkasteren NPR (National Public Radio) med den første podkasten i 2005, og i Storbritannia var BBC ute med sin første podkast to år senere. De største avisene kom også relativt tidlig på banen; Daily Telegraph og The Guardian fikk sine første podkaster i 2005, The New York Times fikk sin i 2011. I 2012 ble imidlertid podkastsatsingen trappet ned de fleste steder. Begrunnelsen var at den ikke ga nok avkastning, selv om antallet nedlastninger økte. Annonsørene mistet interessen fordi de oppfattet podkasten som noe som i for stor grad bare henvendte seg til et særlig teknisk kompetent nisjepublikum.

I juni 2012 lanserte Apple en egen podkastapplikasjon, og med dette startet det som både er blitt kalt en gullalder og den andre bølgen av podkast. Radioprogrammer som lenge hadde blitt publisert podkastformat, som 99% Invisible ledet av Roman Mars og This American Life, ledet av Ira Glass, fikk raskt en mye større lytterskare. Den definitivt viktigste podkasten for det store gjennombruddet, var Serial, som lages av produsenter i allmennkringkasterne NPR og WBEZ Chicago. I løpet av to år ble Serials to første sesonger lastet ned over 240 millioner ganger, over hele verden. Serials første sesong er en typisk krimpodkast, der vi hører produsenten, Sarah Koenig, undersøke en femten år gammel drapssak, der en 17-åring ble dømt for drapet på sin ekskjæreste.

Etter gjennombruddet har det vært en sterk vekst i antallet podkaster både fra tradisjonelle kringkastere, men også fra aviser, tankesmier, politiske partier, etablerte mediepersoner og universiteter. Med dette følger i mange tilfeller en profesjonalisering.

Det finnes flere tidlige eksempler på podkaster produsert i Norge, både av ildsjeler og mer profesjonelle aktører. Ett eksempel er medieprogrammet Kurér, produsert av NRK P2, som publiserte sin første podkast i 2005. Episoden handlet nettopp om det nye mediefenomenet podkast. Denne regnes som NRKs første podkast. Også ITavisen hadde en egen podkast fra 2005 til 2008, som omhandlet nyheter om videospill, teknologi og data.

Podkastens internasjonale gjennombrudd i 2014 inspirerte til betydelig økning av nye podkaster også i Norge, både blant frittstående aktører, etablerte mediehus og produksjonsselskaper. Lanseringen av podkasten «Uløst» i 2015, om Birgitte Tengs-saken, produsert av Rubicon for VG, sees på som det norske «Serial-øyeblikket». Etter dette har en rekke andre true crime- og dokumentarpodkaster blitt produsert. I tillegg begynte en rekke lokale og nasjonale mediehus å produsere ukentlige debatt- og aktualitetspodkaster.

En opptelling i regions- og hovedstadspressen viste at de norske avisredaksjonene samlet økte fra to nye podkastserier produsert i 2014, til 26 nye podkastserier produsert i de samme redaksjonene året etter. Samtidig steg også antall podkaster produsert av private aktører, bedrifter, organisasjoner, politiske partier og andre institusjoner. NRKs radioprogrammer ble fortsatt publisert som ordinære radioprogrammer på lineær radio (FM og DAB), men i økende grad ble de også publisert som nedlastbare podkaster gjennom iTunes og andre distribusjonsplattformer. Etablerte produksjonsselskaper for tv og radio har begynt å produsere podkaster, og nye produksjonsselskaper har kommet til.

Ifølge Apple ble det i 2018 produsert mer enn 550.000 forskjellige podkaster på hundre ulike språk verden over. Men selv om podkastlyttingen øker, er podkast fremdeles et relativt lite medium sammenlignet med tv, radio og tekst. I 2017 rapporterte syv av ti nordmenn at de hadde hørt om podkast, og 14 prosent hadde lyttet til podkast minst én gang i uken. Aldersgruppen 15-44 år lytter mest og tallene viser også at de med at høyt utdanningsnivå lytter hyppigere til podkast.

Reuters Institute kartla podkastlyttingen i 22 land i sin Digital News Report 2018, som viser at podkast blir stadig mer populært verden over. På spørsmål om de hadde lyttet til podkast den siste måneden, svarte flest respondenter ja i Sør-Korea (58 prosent), Hong Kong (55 prosent) og Spania (40 prosent). De som lyttet minst blant landene i undersøkelsen var Nederland (18 prosent), Storbritannia (18 prosent), Belgia (20 prosent) og Tyskland (22 prosent), som er land der radio som allmennkringkasting står særlig sterkt. For Norge var tallet 31 prosent, som var litt under gjennomsnittet på 34 prosent.

Økningen i podkastlyttingen i andre halvdel av 2010-tallet beskrives av mange som en podkastrevolusjon. Noe av forklaringen er overgangen fra såkalt web 1.0, der massekommunikasjonen var kjennetegnet av en én-til-mange-kommunikasjon, til web 2.0, der man så framveksten av mindre produksjoner, åpne strukturer, amatørproduksjoner og open access. Særlige eksempler på innholdsprodusenter i denne kommunikasjonsformen er bloggere og YouTube-brukere. Podkasten er en tilsvarende kommunikasjonsteknologi, hvilket særlig viser seg der programmene skaper en tettere forbindelse til sine lytterskarer gjennom en mer autentisk presentasjon av seg selv og en mer intim tilknytning til lytterne.

Den årlige bransjekonferansen, Radiodager, deler hvert år ut Prix Radio-priser til radioprogrammer og -produsenter som har utmerket seg. Fra 2016 ble også podkasten anerkjent og integrert i denne prisutdelingen.

  • I 2016 vant Tine Eide prisen som Årets unge radioprofil, med podkasten TILkolon, og samme år ble VGs krimpod Uløst kåret til Årets podcast.
  • I 2017 ble årets podkast Skuddet på Toftøy (Aftenposten, A-magasinet) og Årets fagpris gikk til en «dedikert nyskaping», som var NRK Nyheters podkast Purk eller skurk.
  • I 2018 fikk Hele historien – drapet på Benjamin Hermansen (NRK Podkast) prisen som Årets podkast og Kirsti Kraft, med podkasten Kraft, fikk prisen for Årets intervju: Kraft og Else Kåss Furuseth.
  • Berry, R. (2015). A Golden Age of Podcasting? Evaluating Serial in the Context of Podcast Histories. Journal of Radio & Audio Media, 22(2), 170-178.
  • Bjørnstad, N., Leknes, Martine H. (2017). Medieåret 2016-2017 Medieutviklingen i Norge: Fakta og trender. Fulltekst.
  • Bonini, T. (2015). The “Second Age” of podcasting: Reframing podcasting as a new digital mass medium. Quaderns del CAC, 41, pp. 21–30.
  • Meserko, V. M. (2015). The pursuit of authenticity on Marc Maron’s WTF podcast. Continuum, 29(6), 1–15.
  • Newman, N. F., Richard; Kalogeropoulos, Antonis; Levy, & David A. L. and Nielsen, R. K. (2018). Reuters Institute Digital News Report 2018. Retrieved from Reuters Institute for the Study of Journalism. Fulltekst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.